NHO: – Lønnsvekst, rentekutt og lavere prisvekst

Mandag kom SSB med februartallene for prisvekst siste 12 måneder. Samlet har prisene i Norge vokst med 4,5 prosent på et år.

Det er samtidig første gang siden august 2022 at kjerneinflasjonen, som ser bort fra energipriser og avgiftsendringer, havnet på under fem prosent. Denne endte på 4,9 prosent i februar. 

Mot lysere tider?

Samme dag kommer NHO med kvartalsrapporten "Økonomisk overblikk". Denne gangen med lysere utsikter for norsk økonomi enn på en god stund. 

Etter et visst oppsving mot slutten av fjoråret, anslår vi en forbruksvekst på 1,4 prosent i år, og enda noe mer enn dette de to påfølgende årene, skriver NHO.

Økonomene i NHO forventer at styringsrenten holder seg på dagens relativt høye nivå gjennom første halvår av 2024. Hovedorganisasjonen vurderer at renten skal justeres ned ved rentebeslutning fra Norges Bank både i september og i desember, til 4 prosent før årsskiftet. 

I tillegg slutter de seg til prisvekstanslaget på 4,1 prosent, i likhet med Teknisk beregningsutvalg (TBU).

– Prisveksten ser ut til å avta, men vil i hele 2024 overstige inflasjonsmålet. Først til høsten kan et første rentekutt påregnes, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO.

Videre tror NHO at det vil komme ytterligere to rentekutt årlig fremt il 2026, hvor de antar at inflasjonen i Norge vil ligge på 3 prosent ved årsslutt. 

USA drar opp verdensøkonomien, Europa henger etter

Marsjfarten i global økonomi holdt seg bedre oppe enn ventet i fjerde kvartal i fjor, særlig som følge av høy aktivitetsvekst i USA. Det er imidlertid store forskjeller mellom land. Mens økonomien er i godt driv i USA, preges Europa av økonomisk stagnasjon, skriver NHO. 

Russlands krig mot Ukraina har gjort at energiprisene i Europa har ligget permanent høyere enn andre steder. Det påvirker særlig industrien. Likevel er sysselsettingen rekordhøy i flere OECD-land, noe som bidrar til å opprettholde aktivitet i økonomien også her. 

Kan gi høyere boligpriser

I rapporten skriver NHO at de forventer en sterk boligprisvekst de neste årene. For 2024 forventer de en vekst nasjonalt på 1,7 prosent. For 2025 er økningen ventet til å ende på rundt 4,1 prosent og for 2026 er forventningene 5,7 prosent.

NHO begrunner denne utviklingen med lavere renter, økt kjøpekraft og færre tilgjengelige boliger i markedet, noe som vil presse prisene ytterligere opp. 

Mindre attraktivt å flytte til Norge for arbeid

Jobbinnvandring til Norge består av ikke-bosatte lønnstakere på korttidsopphold, og bosatte arbeidsinnvandrere. Det antas at denne vil bli påvirket av at Norge ligger an til en vesentlig lavere vekst i Fastlands-BNP de neste årene sammenlignet med andre land i Europa, og særlig Øst-Europa, som står for et stort bidrag av arbeidsinnvandrer til Norge. 

Fastlands-BNP i Norge anslås å vokse med 1 prosent i 2024. Til sammenligning anslår IMF at polens økonomi i gjennomsnitt vil legge på seg 3 prosent de neste fem årene. Når det er lett å få jobb i hjemlandet og den betaler bedre enn før, øker terskelen for å utvandre.

Mer utsatt for svingninger i økonomien

I 2023 utgjorde ikke-bosatte lønnstakere som oppholder seg i Norge i mindre enn 6 måneder rundt 90 000 personer. Det utgjør ca. 3,25 prosent av alle lønnstakere i landet. 

NHO beskriver denne gruppen som mer påvirket av konjekturutviklingen enn bosatte arbeidsinnvandrere. Dels fordi de har svakere tilknytting til det norske arbeidsmarkedet enn de bosatte arbeidsinnvandrerne, og dels fordi de jobber i konjunkturutsatte næringer som industri, bygg og anlegg, og at de ofte er utleid gjennom  bemanningsforetak. 

Svak aktivitetsutvikling i industrien og bråstopp i boligigangsettingen vil  kunne påvirke strømmen av arbeidstakere på korttidsopphold, skriver NHO i et nyhetsbrev.