NHO vil ha mer lokale lønnsoppgjør
NHO ønsker at en større del av årets lønnsoppgjør skal fastsettes lokalt, blant annet på grunn av usikkerhet rundt en mulig handelskrig mellom USA og EU. Turid Svendsen, leder for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat, er bekymret for at en slik endring kan gå særlig utover lavlønnsgrupper og peker på store variasjoner i hvordan lokale forhandlinger fungerer i praksis.
En mulig handelskrig mellom USA og EU taler for at mye av lønnstilleggene bør fastsettes lokalt, mener NHO. Turid Svendsen, leder for forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat er derimot bekymret for at en slik dreining kan ramme lavlønnsgruppene.
Det kan bli skarp debatt i årets lønnsoppgjør om hvor mye av lønnen som skal fastsettes lokalt, skriver Klassekampen. NHO argumenterer for at handelskrig og nye tollmurer mellom USA og EU gjør at lønnstilleggene bør legges mest mulig lokalt.
– Dette kan treffe ulikt for bedriftene. De lokale forhandlingene vil ha mulighet til å ivareta dette når vi kommer til sommeren og høsten og dette formodentlig er klarere enn nå, sier sjeføkonom Øystein Dørum i NHO til avisen.
Teknisk beregningsutvalg har anslått en prisvekst på 2,5 prosent i år, tett på Norges Banks mål på 2 prosent. Det tyder på at årets lønnsoppgjør kommer til å gi reallønnsvekst også i år, mener NHO.
– Men fjorårets reallønnsvekst var veldig høy og høyere enn langsiktig produktivitetsvekst tilsier, sier Dørum.
– Vil ramme lavlønnsgrupper
Svendsen stiller seg kritisk til NHOs ønske om at mer av oppgjøret skal bestemmes lokalt.
– Måten vi organiserer lønnsoppgjørene på er viktig. Vår erfaring tilsier at en kombinasjon av sentrale tillegg og lokalt fastsatte tillegg er det systemet som er best egnet for å fremme likelønn, motvirke lavlønn og sikre at arbeidstakerne får sin rettmessige del av verdiskapningen, sier Svendsen.
Hun peker på at sentrale forhandlinger foregår mellom likeverdige parter preget av gode prosesser og et felles mål om enighet, mens lokale forhandlinger fungerer svært forskjellig fra bransje til bransje.
– Vi frykter at en dreining som innebærer at mer av oppgjøret skal fastsettes lokalt, særlig vil ramme lavlønnsgruppene. Mange av disse får lite ut av lokale forhandlinger, selv om de har lokal forhandlingsrett. Her spiller også fraværet av gode tvisteløsningsordninger inn, sier Svendsen.
Hun mener også at rammene for lokale forhandlinger må sees nærmere på dersom mer av lønnsfastsettelsen skal skje på bedriftsnivå.
– Slik det er nå, er det stort sprik i kompetansen hos NHOs medlemsbedrifter. Når vi ser dette i sammenheng med at mange avtaleområder ikke har tilfredsstillende tvisteløsningsmekanismer, underbygger det viktigheten av en kombinert lønnsdannelse, sier hun.
Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, som betyr at det kun forhandles om lønn. Forhandlingene starter 14. mars med LO og YS mot NHO, og har forhandlingsfrist 18. mars. Blir det mekling, går fristen ut ved midnatt 1. april.
