Nobel-vinner mener prisen hjelper journalister over hele verden
Årets nobelpris gir inspirasjon og energi til journalister over hele verden, mener gravejournalist og fredsprisvinner Maria Ressa.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hun sier nobelprisen retter søkelyset mot farene journalister står overfor, og fungerer som en beskyttelse.
– Prisen er som et skjold på mange måter. Den har hevet energien og moralen ikke bare til filippinske journalister, men til journalister over hele verden. Den viser hvor vanskelig det er for oss å gjøre jobben vår og hvilke farer vi står overfor, sa Maria Ressa (58) på en pressekonferanse på Nobelinstituttet i Oslo torsdag, dagen før hun mottar den prestisjetunge Nobels fredspris i Oslo rådhus.
Maria Ressa mottar fredsprisen sammen med den russiske journalisten Dmitrij Muratov.
Parat-leder Unn Kristin Olsen sier hun er glad for at Det Norske Nobelinstituttet setter søkelys på hvordan pressefriheten, eller mangel på pressefrihet, håndteres i mange land.
– Norge har en stolt tradisjon på området, der vi gjennom Grunnloven, men også i praksis, håndterer pressefriheten på en god måte. Som en stor og viktig organisasjon for norske arbeidstakere praktiserer vi også pressefrihet i eget hus, der våre frie medier er tilknyttet Fagpressen og jobber etter Vær Varsom-plakatens regler, sier Olsen.
Mange journalister blir drept
Både Ressa og Muratov er under sterkt press fra myndighetene i sine hjemland. De siste ti årene er 33 journalister drept i Ressas hjemland Filippinene, mens 37 journalister er drept i Russland siden Vladimir Putin tok makten.
Forsvarere for ytringsfriheten
De to får fredsprisen for 2021 for sitt forsvar av pressefriheten og ytringsfriheten i en verden hvor disse er under press, og der propaganda og bevisst feilinformasjon brukes for å destabilisere land og demokratier, sa lederen av Nobelkomiteen, Berit Reiss-Andersen.
– Men det er en pris for å understreke viktigheten av informasjon i samfunnet. Et godt samfunn og demokratiet er avhengig av troverdig informasjon, sa Reiss-Andersen.
* Dmitrij Muratov (59) fra Russland er journalist og sjefredaktør for den uavhengige russiske avisen Novaja Gazeta.
* Novaja Gazeta har blitt kalt den eneste maktkritiske avisen som har nasjonal betydning i Russland.
* Avisen skriver blant annet om statlig korrupsjon, politisk vold, valgfusk og menneskerettighetsbrudd. I alt seks av avisens journalister har siden oppstarten i 1993 blitt drept, blant dem Anna Politkovskaja.
* Maria Ressa (58) er en filippinsk-amerikansk gravejournalist som driver nyhetstjenesten Rappler, som er et nettsted for etterforskende og gravende journalistikk.
* Hun jobber for ytringsfrihet og er en uttalt kritiker av Filippinenes president Rodrigo Duterte.
* Rappler har avdekket korrupsjon blant næringslivsfolk knyttet til presidenten, og de har også skrevet kritisk om presidentens krig mot narkotika.
* Hun har tidligere blitt arrestert for sitt arbeid som redaktør.
Norge best på pressefrihet
Tyskland er ikke lenger blant de beste på Reporters Without Borders' (Reportere uten grenser) pressefrihetsindeks. Norge er på topp. Av 180 land som er vurdert av RSF, har Tyskland falt to plasser til plass nummer 13 siden i fjor.
Norge, Finland, Sverige, Danmark og Costa Rica ligger øverst på rankingen, mens de nederste inkluderer Kina, Turkmenistan, Nord-Korea, Djibouti og Eritrea.
Midtøsten og Nord-Afrika er stadig den regionen der kårene er dårligst for journalister, og RSF peker på Iran, Saudi-Arabia, Egypt og Syria som land der situasjonen er blitt verre det siste året.
Pressefrihet er pressens rett til uten forhåndskontroll å bringe opplysninger og fremsette kritikk, for eksempel av offentlige myndigheter.
Pressefrihet er et anerkjent prinsipp i demokratiske stater, mens pressen i autoritære stater gjerne blir brukt som et redskap for makthaverne til å påvirke borgerne i ønsket retning. Pressefriheten er kanskje den viktigste siden av trykkefriheten, og et sentralt element i ytringsfriheten.
Pressefrihet i Norge er fastslått i Grunnloven § 100. Pressefriheten kan bare begrenses hvis de strenge vilkårene Grunnloven § 100 oppstiller for begrensninger, er oppfylt. Gjennom lovgivning er pressefriheten begrenset av straffebestemmelser blant annet om hatefulle eller diskriminerende ytringer (straffeloven § 185), krenkelse av privatlivets fred (straffeloven § 267) eller avsløring av statshemmeligheter (straffeloven § 123).
Derimot kan en avis (eller et annet massemedium) ikke straffes om den offentliggjør opplysninger som den har fått ved at en offentlig tjenestemann har krenket sin taushetsplikt. Ansvaret påhviler her bare tjenestemannen selv (straffeloven § 209).
Ifølge pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser, som gir et bilde av forholdene for presse- og ytringsfrihet i 180 land, har Norge hvert år siden 2017 vært det landet i verden som gir best beskyttelse av pressefriheten.
(snl.no)
