Norge: Forberedt på kriser og krig

Verden er i endring, og Norge må ruste seg for nye trusler. Totalberedskapskommisjonen slår fast at det haster å styrke beredskapen på alle nivå i samfunnet. Blant temaene som gjennomgås er forsyningssikkerhet, næringslivets rolle i beredskapen, den akutte livreddende innsatsen fra nødetatene og redningstjenesten, helseberedskap, totalforsvaret og betydningen av internasjonalt beredskapssamarbeid.

Godt utgangspunkt ifølge flere Parat-ledere

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier Parat har jobbet med en tydeligere satsing på sikkerhet og beredskap lenge og at stortingsmeldingen fra regjeringen er et godt utgangspunkt for det videre arbeidet.
– Jeg både håper og forutsetter at det blir en bred høringsrunde, hvor alle aktuelle aktører kan komme med sine innspill til Stortingets arbeid, der jeg håper alle partiene vil delta konstruktivt i det videre arbeidet. Vi trenger et bredt og tverrpolitisk forlik som kan stå seg over tid. Vi har gode erfaringer med dette både fra Nansen programmet med støtte til Ukraina, og med det store forsvarsløftet. Sakens alvor gjør at vi forventer det samme når det gjelder den sivile beredskapen, sier Olsen

Leder av Norges Politilederlag (NPL) i Parat, Kjetil Ravlo, sier han er tilfreds med at regjeringens totalberedskapsmelding legger til rette for et godt samarbeid om en mer konkret langtidsplan for politiet.
– Statsministeren og justisministeren viste i fremleggelsen at de forstår alvoret. Fra vår side vil vi spesielt trekke frem at meldingen vektlegger langsiktig og helhetlig utvikling av politiet og PST, noe som er i tråd med flere av våre innspill knyttet til et samfunn og et trusselbilde i rask endring, sier Ravlo.

Leder av Parat politiet, Einar Gustav Follesøy Tolo-Kaldhol, er enig med Ravlo og sier Parat politiet vil bidra med kokrete innspill i det videre arbeidet med å sikre bedre beredskap og trygghet i Norge.
– Vi kunne ønsket oss flere konkrete planer for totalberedskapen, men skal følge opp dette i høringen som kommer, i tillegg til at vi selvfølgelig skal fortsette arbeidet for en langtidsplan for politiet i statsbudsjettet når den tid kommer, sier han.

Ønske om bred enighet på Stortinget

Statsminister Jonas Gahr Støre håper Stortinget kan samle seg om enighet om totalberedskapsmeldingen, på samme måte som man klarte å få på plass enighet om Forsvarets langtidsplan.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl varsler et altomfattende arbeid for å «skape en kultur for beredskap i alle deler av samfunnet». Verstefallsscenarioet er krig, understreket statsråden og statsministeren.

Krise er mer en krig

Men kriser kan handle om alt fra store værhendelser, sabotasje, at strøm, vann eller internett forsvinner, store helsehendelser som pandemien og mye annet.
– For å håndtere kriser må vi samarbeide, og vi må finne sammen. I denne meldingen legger vi fram konkrete planer for hvordan vi skal få til det. Selv om vi selvfølgelig aldri vil kunne vite sikkert hva som vil treffe oss i framtida, sa Mehl.

Hundre tiltak

Stortingsmeldingen inneholder over hundre tiltak. Blant disse er:

* En langtidsplan for sivil beredskap, herunder politiet. Arbeidet skal starte i år.

* Lovfeste beredskapsråd i alle kommuner, regioner og kritiske samfunnsområder. Aktører skal forebygge, øve på og håndtere kriser.

* Tjenestepliktige i Sivilforsvaret økes fra 8.000 til 12.000 over åtte år.

* Nye bygg skal ha tilfluktsrom.

* Folk skal kunne pålegges arbeidsplikt i sikkerhetspolitisk krise eller krig.

* 50 prosent selvforsyning innen 2030. Beredskapslager for matkorn for tre måneder innen 2029.

* Offentlig og privat samarbeid om cyberberedskap.

* Styrke kontroll på havet og i maritim sektor.

Kontroll på eiendomskjøp

Regjeringen vil også kartlegge kritisk infrastruktur og ha bedre kontroll på hvem som kjøper visse typer eiendommer. Det skal innføres en forhåndsgodkjenning for eiendommer som kan være særlig interessante for trusselaktører.
– For å kjøpe eiendommer i nærheten av militære installasjoner eller andre viktige steder, så skal vi vite hvem de er, og hvorfor de er der, sier Støre.

Han viste da til aktører fra land som Norge ikke har et sikkerhetspolitisk samarbeid med.
– Vi har holdt på med dette en stund. Nå vil vi etablere et register over reelle eiere. Hvem er det som er eiere i et land hvor vi både har veldig åpen økonomi? Og vi vil innkjøre krav om det vi kaller forhåndsgodkjenning, sa han.

Gjeninnfører krav om tilfluktsrom i nye bygg

Regjeringen foreslår å gjeninnføre kravet om å bygge tilfluktsrom i nye bygg, slik Norge hadde fram til 1998.

Kravet skal gjelde for bygg over 1.000 kvadratmeter. Det er ikke bygget tilfluktsrom i Norge siden 1998, men krigen i Ukraina har vist hvor avgjørende slike rom kan være for å redde liv, ifølge regjeringen.
– Situasjonen rundt oss er mer uforutsigbar. Vi må ta vare på sivilbefolkningen i tilfelle en «verstefallssituasjon» med krig eller væpnet angrep. Da er tilfluktsrom ett av de beskyttelsestiltakene vi trenger, sier Mehl til NRK.

Regjeringen foreslår to typer tilfluktsrom. Den ene typen tilsvarer dagens standard, med beskyttelse mot kjemiske og radioaktive stoffer, samt eksplosiver med stort skadepotensial. Disse rommene skal ha tilgang til vannforsyning, luftrensing og sikker strømforsyning. Den andre typen vil være enklere og gi vern mot konvensjonelle våpen.
– Det kan for eksempel være parkeringskjellere, T-banetunneler eller andre underjordiske anlegg som også har en viktig funksjon i hverdagen, sier Mehl.

Ifølge regjeringen vil tilfluktsrom koste rundt 30.000 kroner per person det er plass til i rommet. Denne kostnaden må dekkes av dem som kjøper nye leiligheter oppført etter 1. januar 2026.

Vil styrke Sivilforsvaret

Regjeringen vil styrke kapasiteten i Sivilforsvaret fra 8000 til 12.000 personer i aktiv tjeneste.
– Vi forsterker noe som vi vet virker, sier statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) til VG.

Mehl begrunner satsingen på Sivilforsvaret med at de er over hele landet og kjenner lokale forhold.
– Når vi legger fram totalberedskapsmeldingen, så er målet at hele Norge skal være forberedt på kriser og krig. Vi må tenke på at de aller verste tingene kan skje. Derfor velger vi å sette Sivilforsvaret veldig høyt, sier justisministeren til avisen.

Sivilforsvarets hovedansvar er å fungere som en beskyttelse for sivilbefolkningen. De er også en forsterkningsressurs for staten.