Norge knyttes til EU-løsning for helseinformasjon

Helse- og omsorgsminister Ingvild Kjerkol uttalte i en pressemelding på regjeringens sider at den digitale løsningen vil gi enkeltpersoner muligheten til å legge til informasjon, korrigere og begrense tilgang for andre. I tillegg skal enkeltpersoner kunne få informasjon om hvordan dataene brukes. Hensikten med den frivillige løsningen er å lette arbeidet for helsepersonell i EU-landene. I første omgang vil tilknyttingen bety at Norge kan ta imot helseopplysninger fra andre EU-land.

Europakommisjonen, som har som ansvar å sette EUs lover ut i livet, har som mål å få på plass løsningen de kaller MyHealth@EU innen 2025. En endelig frist for når ordningen kommer på plass, er imidlertid ikke satt.

Personvern og sikkerhet for pasientene først

Leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke, er positiv til økt kommunikasjon og deling av helsedata til både forskning og forbrukere. Hun legger vekt på at informasjonsdelingen må skje på en sikker måte, som gjør at personvern og pasientsikkerheten ivaretas.

– Pandemien har vist oss at vi er nødt til å bygge sterkere samarbeid for beredskap i Europa. Derfor er det positivt at man nå ser på felles løsninger for enkle og tilgjengelige helsedata for innbyggerne her. Samtidig er det helt avgjørende at personvern og informasjonssikkerhet står høyest når slike løsninger utvikles, sier Røkke.

Foreløpig vet man lite om hvordan en kollektiv løsning for delt kjernejournal og eventuelt også resepter vil se ut i EU, Røkke sier likevel at signalet fra norske myndigheter om økt samarbeid og informasjonsdeling er positivt.

– Ved å knytte oss til en felles løsning kan vi i Norge bidra til økt kunnskap om pasienter i andre land i vårt nærområde. Det styrker pasientsikkerheten både nasjonalt og internasjonalt, sier Røkke.

Det europeiske helseområdet

Løsningen med en felles plattform for helsedata blant pasienter tilknyttet EU-området er en del av Europakommisjonens forslag om å etablere et felles europeisk helsedataområde. Forslaget består av to deler.

Den ene delen skal etter ordningen Norge nå har besluttet å knytte seg til, gi enkeltpersoner direkte tilgang til egne helsedata og gi mulighet til å dele helsedata med helsepersonell i hele EU. Dette innebærer blant annet pasientjournaler og resepter skal skrives ut i et felles EU-format.

Grunnleggende betyr det at helseinformasjonen til innbyggere i EU som trenger helsehjelp for eksempel i Norge, enkelt skal kunne motta hjelp om de oppholder seg i et land tilknyttet ordningen. Her vil helsepersonell enkelt få tilgang på vital informasjon om pasienten gjennom den digitale løsningen. På lik måte skal nordmenn knyttet til ordningen kunne motta sikker og god helsehjelp hvor som helst i EU.

Den andre delen av forslaget går ut på et felles juridisk rammeverk og et samarbeid for gjenbruk av helsedata til forskning, innovasjon, industri og politikkutforming. Hensikten er å styrke den overordnede europeiske helseberedskapen, i tillegg til å bygge samarbeid for helseberedskap- og kriserespons. Norge har så langt ikke knyttet seg til denne delen av samarbeidet, utover testprosjekter i samarbeid med EU.

Effekten på apotekutsalg foreløpig ukjent

Områdedirektør Dag Jordbru i Statens legemiddelverk skriver i en e-post til Farmasiliv at forslaget om et felles europeisk system for resepter og medisinsk informasjon er interessant. Foreløpig er ikke effekten en slik løsning vil ha på norske apotek vurdert.

– Forslaget fra kommisjonen om fri flyt av resepter over landegrenser er interessant. Potensielle konsekvenser av forslaget for forsyning og salg av legemidler fra norske apotek er så langt ikke vurdert, skriver Jordbru.

Ikke sannsynlig at løsningen vil påvirke tilbud og etterspørsel

Statssekretær i Helse- og omsorgsdepartementet, Ellen Rønning-Arnesen, har ansvar for e-helsefeltet. Hun skriver i et svar til Farmasiliv at det på kort sikt ikke er lagt opp til at elektroniske resepter vil kunne benyttes på tvers av EU-land.

– Det er i dag mulig å ekspedere papirresepter fra andre EØS-land i Norge og motsatt, men ikke elektroniske resepter. På kort sikt vil det ikke være aktuelt å hente ut legemidler på utenlandske e-resepter i norske apotek med dette tiltaket. Nordmenn vil heller ikke kunne bruke norske e-resepter i et annet EU/EØS-land. Det er et langsiktig mål, men vi er ikke der nå. Det er i dag heller ikke lov å privat importerte reseptpliktige legemidler til Norge. Det er derfor ikke grunn til å tro at dette forslaget vil påvirke etterspørsel og lignende i særlig grad, skriver Rønning-Arnesen.

Statssekretæren skriver videre at det først og fremst er en løsning for kjernejournal som er det norske helsemyndigheter nå ønsker å få vist gjennom en felles løsning med EU-land tilknyttet plattformen.

– Vi planlegger foreløpig med å vise data fra andre EU-land i Kjernejournal. Etter hvert som flere land tar systemene i bruk, vil det gjøre oss bedre rustet i behandlingen av akuttmedisinske tilfeller for EU/EØS-borgere på reise i Norge, skriver Rønning-Arnesen.

Bygging av infrastruktur

Helse- og omsorgsdepartementet skriver også at målet med løsningen ikke vil være en felles database eller plattform for alle europeere, men at hensikten med prosjektet er å bygge mer infrastruktur for deling av helsedata internt i EU og med EØS.

– EU planlegger ikke for én felles database eller plattform for alle europeere. Tiltaket handler om å bygge infrastrukturer og regler som gjør det mulig å dele pasient- og helsedata på en trygg og sikker måte mellom de nasjonale løsningene i landene i EU/EØS, skriver Rønning-Arnesen.