Norge må satse mer på forsvar, sikkerhet og beredskap, mener Parat
Samfunnssikkerheten må være Norges hovedprioritet fremover, mener Parat. I sitt innspill til arbeidet med statsbudsjettet for 2026 påpeker fagforeningen at vi står foran en ny sikkerhetspolitisk virkelighet, og maner til økt satsing på forsvar og totalberedskap.
Arve Sigmundstad er fagsjef samfunns- og myndighetskontakt i Parat. Han sier det er viktig for Parat å bli hørt i prosessen med statsbudsjettet og at det gjelder å komme tidlig på banen.
– Det er viktig for regjeringen å vite hva befolkningen og organisasjonene mener, derfor er det viktig å for oss å si fra. Og vi har forventinger om å bli hørt, sier Sigmundstad.
Samfunnssikkerheten er førsteprioritet
Parat skriver i innspillet sitt at deres hovedprioriteringer inn mot statsbudsjettet i 2026 er arbeid, kunnskap, klima og samfunnssikkerhet. Og aller øverst troner samfunnssikkerheten, med alt hva det innebærer. I fjor ble et samlet Storting enig om å bruke 611 milliarder kroner mer på forsvaret av Norge de neste 12 årene.
Sigmundstad har håp om et lignende forlik på totalberedskap.
– Vi har forventinger om et forlik på totalberedskap og sivilberedskap, og om mer penger til Forsvaret. Samfunnssikkerheten må komme aller først. Rakner sikkerheten og forsvarsevnen vår, vil alt annet være uvesentlig når krisen rammer, sier han.
Mer til forsvar betyr mindre til noe annet
Sigmundstad påpeker at Parat er klar over at når noe prioriteres opp, må det nødvendigvis ramme andre områder.
– Det som er unikt for Parats del, er at vi innrømmer at den sikkerhetspolitiske situasjonen er mer alvorlig enn på lenge, og at forsvar, samfunnssikkerhet og totalberedskap må prioriteres høyere. Vi står for en ansvarlig linje, og vi forstår at det må kuttes noen steder i offentlig sektor når vi er nødt til å satse så hardt på forsvar, sier Sigmundstad.
Han mener et av de største problemene i Norge er mangelen på hoder og hender til å gjøre jobbene.
Samfunnssikkerheten må komme aller først.
Arve Sigmundstad, fagsjef, Parat
– Vi trenger folk. Måten å finne folka på, er å bruke budsjettene til å sikre omfordeling av nettopp hode og hender. Vi må også bruke voldsomt mye mer penger på eldreomsorg fremover. Demografien endrer seg, vi blir flere gamle. Da går ikke regnestykket opp, og det er viktig for oss å tidlig signalisere at vi skjønner dette.
Skjermer arbeidslinja
Men selv om Parat erkjenner at ikke alle kan få like mye, er det noen områder de verner fullstendig om.
– Vi må fortsette å bruke krefter på å få flere i arbeid. Vi har for mange som står på utenfor arbeidslivet, blant annet unge uføre. Vi må bygge kompetanse, det betyr at etter- og videreutdanning er avgjørende. Dette passer godt inn i bildet vi har beskrevet; får vi mange av dem som i dag står utenfor, inn i arbeidslivet, kan vi også sikre nok hoder og hender til å utføre livsviktige oppgaver fremover, sier Sigmundstad.
