Nye bestemmelser om lønnstyveri
Betaler ikke arbeidsgiver overtidstillegg, eller annen godtgjørelse du har rett til i henhold til lov, forskrift, tariffavtale eller din individuelle avtale, er dette lønnstyveri.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Fra 1. januar i år får straffeloven to nye bestemmelser om dette og arbeidsgiver kan bli straffet med bøter og fengsel i inntil to år for lønnstyveri. For særlig grovt lønnstyveri er strafferammen seks år.
Lovendringen er ett av tiltakene for å bekjempe arbeidslivskriminalitet. Men endringen vil også få betydning for arbeidsgivere flest.
Hva er lønnstyveri?
I forarbeidene kommer frem at begrepet omfatter en rekke handlinger der arbeidsgiver urettmessig beriker seg av arbeidstakers lønn eller annen godtgjørelse arbeidstaker har rett til etter avtale, lov eller forskrift. Lønnstrekk i strid med arbeidsmiljøloven § 14-15, manglende overtidstillegg og lønn under lovbestemt minstelønn er blant eksemplene som er nevnt i forarbeidene. Brudd på plikten til å tegne forsikring vil også kunne rammes.
Fra før av var flere av slike lønnstyveri-situasjoner straffbare, etter bestemmelser i arbeidsmiljøloven, allmenngjøringsloven og yrkesskadeforsikringsloven. Når straffeloven nå får egne bestemmelser om dette, markerer dett at samfunnet ser alvorlig på slike handlinger.
For særlig grovt lønnstyveri kan arbeidsgiver bli straffet med fengsel i inntil seks år. For å avgjøre om det er grovt lønnstyveri skal det legges særlig vekt på om overtredelsen gjelder en betydelig verdi, har et systematisk eller organisert preg, eller av andre grunner er særlig krenkende eller samfunnsskadelig.
Manglende godtgjørelse for overtid
Plikten til å betale minst 40 % tillegg til grunnlønnen for overtidsarbeid står i arbeidsmiljøloven § 10-6 En arbeidsgiver som ikke betaler overtidstillegget, vil kunne straffes etter arbeidsmiljøloven § 19-1, i tillegg til de nye straffebestemmelsene.
Ulovlig lønnstrekk
Trekk i lønn og feriepenger er forbudt, unntatt i noen helt konkrete tilfeller. Formålet med begrensningen er å sikre at den ansatte mottar lønnen sin mest mulig ubeskåret, og at lønnen skal være forutsigbar. Arbeidsmiljøloven § 14-15 regulerer i hvilke tilfeller arbeidsgiver kan trekke en ansatt i lønn, og bestemmelsen er uttømmende.
Bedrer styrkeforholdet mellom partene
Et av formålene nye bestemmelsene er å skape større balanse mellom arbeidsgiver og arbeidstaker. Som den profesjonelle og normalt mest ressurssterke parten i avtaleforholdet, er arbeidsgiver den klart sterkeste parten.
Det ulike styrkeforholdet viser igjen i rettspraksis. Det er mange eksempler på at arbeidstaker som stjeler fra arbeidsgiveren sin blir dømt for tyveri eller underslag. Men da departementet gikk gjennom rettspraksis de siste 20 årene, fant de svært få saker der arbeidsgiver var domfelt for lønnstyveri. Med de nye bestemmelsene i straffeloven får man nå en endring på dette.
