Nye krav til innholdet i arbeidsavtaler

Endringene skal bidra til tydeligere og mer forutsigbare arbeidsvilkår.

Maks sju dager etter oppstart

Den skriftlige arbeidsavtaler skal være på plass senest sju dager etter første arbeidsdag dersom arbeidsforholdet varer i mer enn én måned. Men dersom det er mulig å få arbeidsavtalen klar tidligere, skal arbeidsgiver sørge for det.

Tidligere har fristen for arbeidsavtalen vært én måned etter første arbeidsdag. Inngåtte arbeidsavtaler

Kravet om å ha med flere opplysninger enn tidligere, gjelder for arbeidsavtaler som inngås fra og med 1. juli 2024. Det er ikke krav om at avtaler som er inngått før den tid, skal oppdateres. Hvis arbeidstaker ber om å få inn nye opplysninger i den eksisterende arbeidsavtalen, skal arbeidsgiver gjøre det. Fristen for arbeidsgiver er i så fall to måneder.

Dette må arbeidsgiver opplyse om:

Arbeidssted

Dersom arbeidstakeren ikke har et fast arbeidssted, skal avtalen opplyse om at arbeidstakeren arbeider på forskjellige steder eller fritt kan bestemme arbeidssted. Presiseringen i loven retter seg mot arbeidstakere som arbeider via digitale plattformer, fjernarbeid eller lignende.

Prøvetid

Dersom det er prøvetid ved midlertidig ansettelse, må lengden oppgis. Ved midlertidig ansettelse kan ikke lengden på prøvetiden overstige halvparten av ansettelsesforholdets varighet, og uansett ikke overstige seks måneder.

Fravær betalt av arbeidsgiver

Arbeidsavtalen må ha opplysninger om hvilke typer fravær, i tillegg til ferie, som gir rett på betaling fra arbeidsgiver. Dette gjelder

• lønnet fravær som arbeidstaker har lovfestet krav på
• fravær som er lovfestet, men hvor krav på betaling følger av individuelle eller kollektive avtaler
• fravær der både retten til fravær og betaling følger av avtaler

Arbeidsavtalen trenger ikke omtale fravær uten betaling eller der betaling kun skjer fra andre, for eksempel fravær der utbetaling skjer fra folketrygden.

Oppsigelse

I arbeidsavtalen skal det opplyses om framgangsmåte dersom en av partene ønsker å gå til oppsigelse eller dersom arbeidsgiver vil avskjedige arbeidstakeren.

Arbeidsmiljøloven har flere bestemmelser om opphør av arbeidsforhold, blant annet om drøfting, oppsigelsesfrister og formkrav.

Lønnselementer

Tillegg og andre godtgjøringer som ikke inngår i grunnlønna, skal angis særskilt. Det kan for eksempel være pensjonsinnbetalinger, kost- eller nattgodtgjørelse eller tillegg for arbeid på særskilte dager.

Varierende og periodevis arbeidstid

Dersom den daglige eller ukentlige arbeidstiden varierer, skal avtalen opplyse om dette. Den skal også gi mulighet til å beregne når arbeidstakeren skal arbeide. 

Vaktendring og overtid

Arbeidsavtalen skal opplyse om ordninger for vaktendringer og for arbeid utover avtalt arbeidstid. Avtalen skal også opplyse om betaling for slikt arbeid.

Rett til kompetanseutvikling

Hvis arbeidsgiver tilbyr kompetanseutvikling til arbeidstaker, skal dette framgå i arbeidsavtalen.

Informasjonen skal inn i arbeidsavtalen dersom arbeidstaker har krav på opplæring, etter tariffavtale, arbeidsgiverpolicy eller lignende. Bestemmelsen er ikke ment å omfatte grunnleggende opplæring som skjer i alle arbeidsforhold.

Ytelser til sosial trygghet som arbeidsgiver betaler for

Avtalen skal opplyse om ytelser som arbeidsgiver betaler for helt eller delvis. Den skal også oppgi navn på institusjonene som mottar innbetaling fra arbeidsgiver. Eksempler på ytelser er pensjonsordninger, forsikringsordninger og sykelønn.

Arbeidsgiver kan gi flere av opplysningene som skal inn i arbeidsavtalene ved å henvise til lover, forskrifter eller tariffavtaler som regulerer forholdene. Les mer om hvilke opplysninger det gjelder, i §14-6 (2) i endringslov til arbeidsmiljøloven (lovdata.no).

Mer kunnskap til arbeidstakerne

Lovendringen skal bidra til at direktiv om tydelige og forutsigbare arbeidsvilkår, arbeidsvilkårsdirektivet, som er vedtatt i EU, gjennomføres i Norge.

Ved å få inn flere opplysninger i arbeidsavtalene vil arbeidstakerne være bedre opplyst når de starter i en ny jobb.
– Lovendringen er ikke ment å rokke ved arbeidsgivers styringsrett. Endringene tar sikte på å styrke arbeidstakernes rett til informasjon om arbeidsforholdet. Hva som ligger innenfor arbeidsgivers styringsrett og hva som er bindende avtalevilkår, må fortsatt vurderes konkret, sier seksjonsleder Tonje Fanes ved seksjon for regelverk i Arbeidstilsynet i en artikkel på Arbeidstilsynets hjemmeside

Se lov om endring i arbeidsmiljøloven og statsansatteloven (tydelige og mer forutsigbare arbeidsvilkår) (lovdata.no)