Nye regler om innleie av arbeidskraft
1. april trer en rekke regelendringer knyttet til innleie i kraft. Regelendringene fører til at adgangen til innleie fra bemanningsforetak blir vesentlig begrenset, men det åpnes fortsatt for avtale om innleie med tillitsvalgte. Det gjør de tillitsvalgte enda mer sentrale i vurderinger om det skal leies inn arbeidskraft utenfra eller ei.
Endringene i arbeidsmiljøloven påvirker virksomheters mulighet til å leie inn midlertidig arbeidskraft.
– Tidligere har innleie fra bemanningsforetak ofte blitt brukt for å avhjelpe midlertidige topper i arbeidsmengden. Det vil ikke lenger være mulig. Nå kan innleie i praksis kun brukes ved reelle vikariater, sier advokat i Parat, Katrine Andresen Roald.
Unntak og overgangsregler
Roald forklarer at det dog finnes unntak. Det gjelder arbeidstakere med spesialistkompetanse som skal utføre rådgivnings- og konsulenttjenester i klart avgrensede prosjekt. Det gjelder i tillegg visse unntak for innleie av helsepersonell.
– Utgangspunktet nå er at en virksomhet ved behov for arbeidskraft må ansette arbeidstakere direkte i ansettelsesforhold. Loven åpner imidlertid fortsatt for at det kan inngås tidsbegrenset avtale om innleie med tillitsvalgte, dersom virksomheten er bundet av tariffavtale med fagforening med innstillingsrett etter arbeidstvistloven, sier Roald.
For bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold blir det innført totalforbud. Det innføres også en generell treårsregel for innleieforhold. Dette betyr at alle arbeidstakere som har vært innleid sammenhengende i mer enn tre år vil kunne kreve fast ansettelse hos innleier. Dette gjelder også arbeidstakere som har vært innleid til bedriften etter avtale med tillitsvalgte.
Det er vedtatt overgangsregler som innebærer at de nye reglene først gis virkning for inngåtte kontrakter fra og med 1. juli 2023.
Bakgrunnen for endringene
Endringene er et forsøk på å forhindre en pulverisering av arbeidsgiveransvaret. Regjeringen påpeker i sin begrunnelse at det oppstår et et trepartsforhold mellom bemanningsforetaket som formell arbeidsgiver, den enkelte arbeidstaker og innleievirksomheten.
– Regjeringen mener dette trepartsforholdet samsvarer dårlig med sentrale reguleringer av norsk arbeidsliv, gjennom lovgivning og tariffavtaler. Dette gjelder blant annet reglene om stillingsvern, vernetjeneste i virksomhetene og systemet med tillitsvalgte som arbeidstakernes representanter. Virksomheten som leier inn arbeidstaker blir en tredjepart med stor innflytelse og den som står nærmest til å vurdere arbeidet den innleide arbeidstakeren utfører, til tross for at det er bemanningsforetaket som er den formelle arbeidsgiveren, forklarer Roald.
Avtale med tillitsvalgte
Roald forteller at mange tillitsvalgte nå opplever at arbeidsgiver henvender seg med forespørsel om å inngå avtale om innleie. Dette er til dels virksomheter som ikke har hatt slik avtale tidligere. Målet er for mange å dekke behovet for innleie til arbeid av midlertidig karakter – muligheten som nå fjernes.
– Målet som tillitsvalgt er alltid å ivareta medlemmenes beste, men det skal også sees i sammenheng med bakgrunnen for lovendringen som er å sikre faste ansettelser, og som følge av dette reduserte bruken av «løse» tilknytninger slik som innleie, sier Roald.
Hun mener tillitsvalgte derfor generelt sett bør være tilbakeholdne med å inngå en avtale om utvidet adgang til innleie. Enkelte bransjer har dog stor grad av variasjon i arbeidsmengde og arbeidsoppdrag, og det vil derfor kunne være behov for en avtale om innleie, påpeker Roald. Hun mener det er flere alternativer som bør vurderes før det eventuelt inngås avtale om innleie.
– Det kan være å øke grunnbemanningen, ha midlertidige ansettelser eller se på omorganisering og kompetansebygging internt i virksomheten, sier Roald.
- Hovedregelen er fast ansettelse. Innleie er unntaket.
- Hvilke tilfeller det kan anvendes innleie.
- Det må være en begrensning på varigheten av innleie med mulighet for oppsigelse.
- Det må avtales bestemmelser om drøfting av bruken av innleie.
- Det skal fastsettes en prosentsats. Denne må vurderes konkret i den enkelte virksomhet og situasjon.
- Bestemmelser som fastsetter hva det skal legges vekt på ved valg av utleieleieselskap/bemanningsbyrå, for eksempel at byrået er tariffavtalebundet.
Roald påpeker at det også kan anbefales å ta inn bestemmelser om fast ansettelse av de innleide etter en nærmere bestemt periode.
– Loven gir rett til fast ansettelse etter tre år i stillingen. Det kan avtales at denne rettigheten skal gjelde fra et tidligere tidspunkt. Dersom det er ønskelig kan disse avtalene gjerne sendes til Parats sekretariat for gjennomsyn. Dette kan særlig anbefales dersom den tillitsvalgte opplever et press for å signere avtalen, sier Roald.