Ønsker psykologikurs inn i utdannelsen

Kampanjen #Flymodus oppfordrer reisende til å tenke over eget ansvar for at flyturen skal bli mest mulig hyggelig – for alle. 

For hva gjør de reisende dersom det oppstår forsinkelser, de er misfornøyde med setet de tildeles – eller de sliter med å få plass til håndbagasjen? Ikke få blir sure og grinete, og noen lager til og med så pass mye oppstyr at de blir omtalt som «uregjerlige» av kabin-personalet.

Tallet på innmeldte ubehageligheter med reisende på fly, har gått merkbart opp – og alt fra urinering i midtgangen, slåssing mellom seteradene, seksuell trakassering, fysisk vold og dødstrusler innrapporteres.

– Det er en økning av både små og ubehagelige hendelser til veldig alvorlige – ikke bare i Norge, men over hele verden. Det er et signal om at vi må ta affære. Samtidig kan vi ta med oss at vi er litt heldige som bor i et land der det nå jobbes mye med akkurat denne problemstillingen, sier Parats nestleder, Anneli Nyberg.

Må forebygge

Nyberg sier at uregjerlige passasjerer er et arbeidsmiljøproblem, et sikkerhetsproblem – og ikke minst er det et problem for andre reisende. Ingen synes det er spesielt festlig å oppleve tilspissede situasjoner mens man sitter innestengt i et fly.

– Derfor må vi forebygge, og reisende som lager bråk må oppleve at slik oppførsel får noen følger, framholder Nyberg. Og viser til statistikken: I 2019 fikk Luftfartstilsynet innrapportert 334 hendelser med uregjerlige passasjerer. I 2023 kunne de melde om 565 hendelser. Dette tilsvarer en økning på 69 prosent, og det til tross for at det var færre reisende i 2023 enn i 2019.

David Moldskred, flyoperativ inspektør i Luftfartstilsynet, er svært opptatt av problemstillingen, og sier:

– På statistikken fra 2019 og fram til i dag ser vi nesten en dobling – og tendensen fortsetter inn i 2024. I 2022 satte vi ned en arbeidsgruppe for å se hva vi gjennom et samarbeid og samhandling kan gjøre for å få bukt med disse hendelsene.

Moldskred sier det i rekordåret ble meldt inn alt fra vold, trakassering, trusler mot personalet, røyking, urinering i midtgangen og høylytte disputter.

– Vi tenker ofte at slikt skjer i sammenheng med rus, og rus er en faktor i mellom 35 og 40 prosent av tilfellene.

Overraskende

Det som ifølge Moldskred er tankevekkende, er at mange av sakene involverer tilsynelatende ressurssterke personer. Årsakene til disse hendelsene er komplekse, det kan være folk som blir sinte på alt fra bagasjeproblematikk til at det er lang vei fra parkeringsplassen til flyplassen, forteller han.

Han synes også det er høyst bekymringsverdig at seks prosent av fjorårets innmeldte saker, er hendelser der en ansatt har vært utsatt for vold.

– I år har vi per 1. juli registrert rundt 350 innmeldte saker, og vi ser dessverre ut til å gå mot en ny rekord. I denne statistikken er det nå også inkludert rapporter fra bakkeselskapene, noe som ikke var tilfelle tidligere år. Bakkeselskapene har begynt å rapportere inn som en del av tiltakene i arbeidsgruppen jeg leder, for å gi oss et mer helhetlig og riktig bilde, forklarer Moldskred.

Anneli Nyberg har mange gode minner fra årene i luftfarten, men hun husker også episoder av det mindre hyggelige slaget.

– Jeg har nok prøvd å bagatellisere noe av det, men så ser jeg i dag at det skjedde ting som ikke var innenfor rammene for akseptabel oppførsel. Det jeg husker som mest skremmende, var en episode som heldigvis skjedde mens vi fortsatt var på bakken. Vi skulle fly utenlands, og en passasjer hadde satt seg feil – og nektet plent å flytte seg.

Nyberg forteller at hun gikk fram for å rapportere problemet til pilotene, og at mannen da fulgte etter henne. Episoden eskalerte og han trykket henne med stor kraft opp mot veggen.

– Jeg fikk raskt hjelp av pilotene, og vi fikk tilkalt politiet som fikk mannen av flyet. Det som imidlertid plaget meg etterpå, var tanken på at han kanskje, bare timer senere, befant seg på et annet fly – og at saken ikke fikk noen følger. Jeg var også redd for at han skulle stå et sted og vente på meg da jeg returnerte.

Kursing og bevisstgjøring

Også pilot og medlem av flysikkerhetskomiteen i pilotforundet i Parat, Richard Helskog, har opplevd ubehageligheter på tur.

– Da er det mange ulike hensyn å ta. Sikkerheten kommer alltid først, og vi mellomlander dersom vi finner det nødvendig, sier han. Men legger til at uplanlagte mellomlandinger ofte er problematisk. Folk har stor interesse av å komme frem til riktig sted, og det kan få store konsekvenser for mange dersom reisen plutselig ender et helt annet sted.

– En gang hadde vi en episode der det ble begått fysisk vold mot en kabinansatt, men både crew og passasjerer trådte til slik at vi fikk kontroll på vedkommende. Den dagen landet vi på bestemmelsesstedet.

Helskog mener det er toppen av isfjellet av slike hendelser man hører om i dag, ettersom kabinbesetningen også klarer å roe ned svært mange tilløp til bråk.

– Våre dyktige kolleger i kabin har ofte en egen evne til å få avverget situasjoner, men la oss ikke ta det for gitt. Dette er et håndverk som tar noe tid å bli god på. Erfaring er viktig.

Mer automatisert verden

Han får støtte fra Nyberg, som sier:

– Det er en fare at vi lever i en stadig mer automatisert verden, der kabinpersonalet kanskje er det første mennesket du har kontakt med etter sikkerhetskontrollen, som ser deg inn i øynene og gjør en vurdering. Kanskje burde det vært flere «kontrollinstanser» som kunne «lese av» folk – også før de kom så langt som til boarding.

– Under pandemien ble det utviklet et opplæringsprogram som gir de ansatte på landets flyplasser viktige verktøy når det kommer til å håndtere situasjoner med uregjerlige passasjerer. Her presenteres teknikker som kan være til hjelp, og det har vært gode tilbakemeldinger på kurset fra bransjen, sier Nyberg. Hun sier at Luftfarten er en bransje med små marginer, der det skal spares og gjøres kutt, men det må ikke gå ut over opplæringen – som skal gjøre kabinpersonalet rustet i møte med uønskede situasjoner med reisende. Hun mener kursing, ved siden av en bevisstgjøring av hver enkelt reisende, samt et samarbeid med politiet, kan gjøre stor forskjell. Kurset burde rett og slett bli en del av grunnopplæringen, mener Nyberg, som avslutningsvis sier:

– Vi som fagforening er helt avhengig av å jobbe godt sammen med forebygging og oppfølging av uønskede hendelser, og her er alle aktørene innenfor luftfart viktige, bedriftene som leverer tjenester både på bakken og i luften, og ikke minst en fortsatt god dialog med Luftfartstilsynet.