Ønsker seg norske fly på norske hender

Rego ønsker seg en bevisstgjøring og diskusjon rundt tematikken. Han sier blant annet følgende om bakgrunnen for at han setter dette på dagsorden: 

– Luftfart, sikkerhet og beredskap har aldri vært viktigere, vi har sett en verden som har endret seg svært de siste årene, men spørsmålet er om vi står godt nok rustet.

Rego trekker noen linjer bakover i historien. Blant annet var det tidligere slik at de som fløy offshore, også kunne regnes med som reservister; de samtrente med Forsvaret på troppeforflytning og lignende. Dette var en del av beredskapen – og et eksempel på noe vi har mistet, sier han, og legger til:

– Det er viktig at vi planlegger for samhandling dersom situasjoner skulle utarte. Vi må vite at vi har tilgjengelige ressurser ved behov. En viktig del av dette er å ha norske fly på norske hender. 

Bekymret 

Stortingsrepresentant Erlend Larsen (H) er også svært opptatt av at landet har samarbeidende beredskap dersom kriser oppstår. Han er utdannet kaptein fra infanteriet og har blant annet skrevet boken «Den kalde krigen og Vestfold» (2016). Også han ser med bekymring på utviklingen.

– Da den kalde krigen tok slutt, ble det slutt på totalforsvarstenkningen. Generasjonen med kunnskap om dette forsvinner, og det er et stort hull som må tettes. Et arbeid ble påbegynt i 2016 med Solberg-regjeringen. Vi fikk dessuten Trident Juncture-øvelsen i 2018, som var den største øvelsen på norsk jord siden 80-tallet. I tillegg har vi Totalberedskapskommisjonen som skal jobbe videre med dette.

Larsen sier det er viktig at man har gode avtaler, som sikrer kontroll over norske fly med tanke på krisetid.

– Under korona-pandemien var vi eksempelvis avhengig av luftfarten for å få hentet inn nødvendig utstyr. Dette er en svært viktig debatt som jeg er glad for at dere som fagforening løfter fram, sier han.

På spørsmål om han har tro på at ressursene virkelig vil finne hverandre i en krise, svarer Larsen:

– Vi klarte det da pandemien kom, og så er det slik at staten har en avtale med SAS om at det alltid skal være to fly i beredskap. Ett av disse flyene er nå i bruk til evakuering av pasienter fra Ukraina. 

Ny verdenssituasjon 

Leder i Parat forsvar, Johan Hovde, mener det høres lite ut med to fly, og sier at dette med eierskap og AOC (Air Operator's Certificate) er noe man må se nærmere på. Larsen på sin side peker på at AOC i mange tilfeller ikke er det som er avgjørende. 

– Det handler om hvor flyene er registrert. Vi har eksempelvis kinesisk medeierskap på noen av flyene til Norwegian, dermed har vi en utenlandsk aktør som kan ha interesse av å holde på disse flyene i en eventuell krisetid. Vi må spørre oss hvilke intensiver vi som samfunn kan bruke for å få flere fly på norske hender. Vi vet at luftfarten er en bransje med veldig små marginer. Lite skiller mellom overskudd og underskudd, og fortjenestemarginene er små. Vi trenger en næringspolitikk som støtter opp økonomisk.

Definere på nytt

Larsen savner et større engasjement om totalberedskapen etter invasjonen av Ukraina.

– Det har vokst fram en ny situasjon etter 24. februar 2022. Også 22. juli 2011 lærte oss viktige ting om samhandling på tvers. Nå vet vi at regjeringen kom med sin luftfartsmelding for halvannet år siden, og der kan man lese at norsk luftfart er viktig i totalberedskapen. Men det er et stort lerret å bleke, og som sagt har vi mistet en generasjon med mye kunnskap. Samtidig har behovene endret seg, og vi må definere mye på nytt. Uansett: norsk flyeierskap er viktig for vår beredskap, og vi må gjøre det økonomisk ansvarlig å være eier i Norge.

Hovde minner avslutningsvis om at også flymekanikere er en viktig gruppe for beredskapen.

– Det er en stor mangel på denne type kompetanse i Norge. Hele verdikjeden innenfor luftfart må under lupen, slik at vi kan danne oss et bilde av hva som er totalbehovet.