Oppfordrer til nordisk KI-satsing

Irgens, som har etablert flere KI-organisasjoner, har markert seg som en pådriver på feltet. Han hever en kritisk stemme til det han mener er Norges manglende KI-muskler.

– Det er på tide at vi får en debatt i Norge, og i resten av Europa, om hvilken rolle teknologi skal ha i samfunnet vårt, sier han.

Han mener det blir feil at vi bare bøyer oss for USAs suverenitet på feltet – samtidig som vi putter oljepenger inn i store KI-prosjekter utenfor egne landegrenser. Han trekker historiske linjer:

– Vi må se på denne bølgen av KI som starten på den fjerde industrielle revolusjonen. Med den første industrielle revolusjonen ble teknologi et viktig instrument i Europa, som endret verden raskt. Før den tid var Kina og India de rikeste landene. Men med teknologiens inntog ble bildet endret. Europa ble ledende, oppnådde velstand – og fikk militær og politisk dominans. Teknologien var i stand til å gjøre oss ledende.

Selg spader!

Irgens minner om ordtaket: «Er det gullrush, selg spader!» Og han ser at det er akkurat det amerikanske og kinesiske selskaper gjør nå.

– Ta det amerikanske firmaet NVDIA, som leverer chip-ene som er mest populære innenfor kunstig intelligens. Den 22. mai ga selskapet ut sin økonomiske rapport for første kvartal 2024, og der fremkom det at de hadde en omsetning på 280 milliarder kroner. De har en markedsverdi som er fem ganger større enn samlet brutto nasjonalprodukt for hele Norden, sier han.

Irgens understreker at teknologi gir velstand og makt, og at i den første industrielle revolusjonen var det nettopp dette Europa fikk. Den andre industrielle revolusjonen, som handlet om stål og elektrisitet, flyttet velstand og makt til USA. Og da den tredje rullet i gang – den digitale revolusjonen – kom Japan sterkt på banen.

– Den fjerde revolusjonen flytter teknologi og kunnskap, og dermed også velstand og makt, bort fra Europa. Per nå klarer vi ikke å følge med, Europa er en sinke. Og det er i denne sammenhengen jeg mener at Norden burde samle seg om en felles KI-satsing. Vi har penger og ressurser – og ikke minst en god evne til samarbeid.

Ut av stiavhengigheten

Det er 25 år siden verdens beste sjakkspiller var et menneske.

– Det mest interessante er ikke at maskiner spiller sjakk bedre enn mennesker. Det er at de spiller på en måte som mennesker aldri før har gjort. Mennesker leser, studerer og lærer seg eksisterende strategier og metoder, mens maskinene har ikke nødvendigvis stiavhengighet. De kan gjøre ting på måter som mennesker vil ha vanskeligheter med. Nettopp derfor er det så viktig at vi bruker kunstig intelligens aktivt, forklarer Irgens, som vil «fiendebildet» av KI til livs.

– Din jobb vil ikke erstattes av kunstig intelligens, men den vil erstattes av en person som behersker KI. Det handler ikke om at maskinene vil gjøre slutt på menneskeheten, og at det vil bli terminator-tilstander her på jorda. Dette er en avsporing, framholder han.

Dyrebar tillit

På Arendal-arrangementet «Norge i en teknologisk malstrøm» møtte Irgens statsviter og filosof Aksel Braanen Sterri. Sistnevnte, som til daglig er fagsjef ved tankesmien Langsikt, minner om at Norge og Norden har høy grad av tillitt i befolkningen.

– Vi tenker nok at det er viktig å hegne om denne tilliten, også i møte med ny teknologi. Om personopplysninger havner på avveie, eller teknologien misbrukes til å gjøre skade på mennesker og eiendom, kan denne dyrebare tilliten gå tapt, sier han.

Irgens svarer med å understreke at han ikke er motstander av regulering – men han mener at dagens reguleringer er komplekse, inngripende og hemmer innovasjon og økonomisk utvikling.

– KI vil påvirke hvordan vi tenker, snakker, arbeider og lever. Å investere i dette handler ikke bare om et konkurranseperspektiv. Det dreier seg vel så mye om et velferds- perspektiv. Å ikke delta i KI-utvikling betyr å fjerne akseleratoren i alle våre samfunnsområder – fra vitenskap til kunst, sier han.