Pensjon

Stort oppmøte utenfor Stortinget for å protestere på innholdet i pensjonsforliket torsdag.

Opprør mot pensjonsreform 

Etter at regjeringen og de andre politiske partiene med unntak av Rødt og Frp ble enig om innholdet i pensjonsforliket, har det kommet kraftige reaksjoner.

Publisert Sist oppdatert

Dette krever pensjonsopposisjonen:

• Ingen økning i pensjonsalderen. Det er arbeidslivet som må endres, ikke pensjonsalderen.

• En ordning for de som må gi seg tidlig («sliterordning») må være på plass før Stortinget behandler spørsmålet om pensjonsalder.

• Garantipensjonen må minst opp på samme nivå som minstepensjon for enslige.

• Uføre må tjene opp alderspensjon til alminnelig pensjonsalder, i dag 67 år.

Vi lever lengre, er friskere, og kan jobbe lengre enn før. Det er bakgrunnen for at det norske pensjonssystemet nå endres.

Til uken vil et bredt flertall på Stortinget stemme for pensjonsforliket. Det er kun partiene Frp og Rødt som ikke stiller seg bak endringene forliket vil gi det norske pensjonssystemet. 

Endrer aldersgrensene

Hovedendringen i systemet er at aldersgrensen i pensjonssystemet økes gradvis i takt med forventet levealder. Dette inntreffer fra og med personer født i 1964, og økningen i pensjonsalder tilsvarer rundt én måned per årskull. 

Dermed må de som er født i 1974, jobbe ett år lengre, og de som er født i 1994 må jobbe tre år lengre enn dagens pensjonsalder på 67 år.

Er du 30 år i 2024 må du altså jobbe til du er 70 med dagens ordning. 

Pensjonsforliket skal revideres hvert 10 år som en del av avtalen. 

Torsdag møtte flere hundre demonstranter opp utenfor Stortinget for å uttrykke sin misnøye med pensjonsforlikets innhold. De fleste av forbundene som møtte opp på demonstrasjonen representerer yrkesgrupper som preges av mye fysisk arbeid. 

Henrik Asheim (H) stiller seg bak pensjonsforliket. Han ble møtt med pipekonsert fra de oppmøtte demonstrantene.

Kritisk til ny sliterordning

Arbeidstakere som jobber i yrker med stor fysisk belastning, omfattes av en bestemmelse i pensjonssystemet kalt "sliterordningen". Denne eksisterer i dagens system, og skal videreføres også i det nye pensjonsforliket. 

De som møtte opp under protesten torsdag var særlig kritisk til at sliterordningen ikke er tilpasset bedre, og med en 

Den nåværende ordningen gir de som går av med pensjon fem år før vanlig pensjonsalder utbetalt 0,25 G, tilsvarende 30.000 kroner, som et tillegg til pensjonen hvert år.

Det vil ikke bli en godkjenningsordning for å få slitertillegget. Alle som går av tidlig, vil få. Beløpet trappes gradvis ned hvis du går av på et senere tidspunkt. Det betyr at de som går av når de er 63 eller 64 år, får henholdsvis 20 prosent eller 15 prosent av grunnbeløpet.

Ikke alt innholdet i den nye sliterordningen er på plass. Dette skal utarbeides i samarbeid med partene i arbeidslivet, heter det i forliket. 

Uføre sikres en bedre alderspensjon

Dagens pensjonsregler medfører at uføre vil sakke akterut, sammenliknet med folk i jobb, ifølge regjeringen.

Regjeringen foreslår at uføre får økt aldersgrensen for opptjening til alderspensjon fra 62 år til 65 år i ny opptjeningsmodell. Regjeringen foreslår videre at uføres alderspensjon skjermes for om lag 2/3 av den videre virkningen av levealdersjusteringen fra 1964-kullet, skriver regjeringen på sine sider. 

Flere hundre mennesker møtte torsdag opp for å demonstrere utenfor Stortinget i forbindelse med de nye pensjonsreglene.

Dette er endringene partiene er enige om

· Aldersgrenser i pensjonssystemet økes gradvis i takt med at vi lever lenger. Dette gjelder fra og med 1964-kullet, og økningen tilsvarer ca. 1 måned pr årskull. Laveste alder for uttak av pensjon vil øke med denne takten.

· Det foreslås forbedringer som styrker den sosiale profilen. Kostnadene blir 30 milliarder kroner mer i 2060 enn hvis man hadde videreført dagens system.

· Alderspensjonen for tidligere uføre skal skjermes med rundt 2/3 av levealdersjusteringen. Uføres videre skjerming skal speile de yrkesaktives avgangsmønster. Det skal etableres en overgangsordning for uføre født i 1954-1962.

· Utgangsnivået for minsteytelsen skal reguleres med lønnsveksten. Løpende pensjoner reguleres med snitt av pris- og lønnsvekst.

· Pensjonssystemet skal evalueres hvert 10 år.

· Ny grense for IPS (individuell pensjonssparing): Årlig sparebeløp øker fra 15.000 kroner til 25.000 kroner fra om med 2026.

· Det skal etableres en sliterordning som utformes med utgangspunkt i sliterordningen i privat sektor. Årlig tillegg i pensjon på 0,25 G for de som går av fem år før normert pensjonsalder, og trappes ned ved senere avgangsalder. Partene skal involveres i utformingen av sliterordningen.

Her kan du lese mer om pensjonsforliket på Stortinget.

Powered by Labrador CMS