Parat heier på endringer i arbeidsmiljøloven
Fredag foreslår arbeids- og inkluderingsminister, Marte Mjøs Persen, å foreta endringer på arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven. Etter et tap i høyesterett, har Parat jobbet systematisk med å få gjennom lovendringen.
Parat har i flere år vært en klar tilhenger av å gjøre endringer i arbeidsmiljøloven, for å unngå at arbeidsgiver systematisk sniker seg unna arbeidsgiveransvar når de organiserer driften av selskapene sine. Parat-advokat, Christen Horn-Johannessen, har støttet tiltaket om å gjøre endringer i loven lenge.
– Utgangspunktet for dette lovforslaget kom som en følge av streiken blant Norwegian-pilotene i 2015 og påfølgende rettssaker. Vi tapte saken i Høyesterett og har senere jobbet for å få lovgiver (Stortinget red.anm.) til å endre loven og dermed tvinge arbeidsgiverne til å følge intensjonen i arbeidsmiljøloven. Det ser det nå ut til at vi vil lykkes med, sier Parat-advokaten.
Regjeringen la tidligere i år fram en liste på 35 punkter om hvordan de ønsker å bekjempe sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Tiltakene er ment for å styrke arbeidstakeres rettigheter, og samtidig gjøre det vanskeligere for arbeidsgivere å utnytte arbeidskraft.
– Store konsern må få lov til å organisere driften slik de ønsker – med eller uten datterselskaper. Dette er imidlertid noe helt annet enn å organisere seg bort fra arbeidsgiveransvaret ved å opprette rene bemanningsselskaper internt i store konsern, sier Horn Johannessen.
Tydeliggjør arbeidstakerbegrepet i loven
Definisjonene arbeidstaker og oppdragstaker i dagens arbeidsmiljølov, gjør at en del som utfører betalt arbeid havner i en gråsone, der rettighetene deres ikke i tilstrekkelig grad blir ivaretatt. Derfor ønsker regjeringen i sin nye handlingsplan å gjøre arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven tydeligere. I dag har regjeringen kommet med en presisering av begrepet arbeidstaker. Paratleder Unn Kristin Olsen, uttalte at hun var fornøyd regjeringen tok grep med handlingsplanen tidligere i høst.
– Det er veldig bra at regjeringen legger fram en sårt etterlengtet handlingsplan mot sosial dumping og arbeidslivskriminalitet. Tydeligere begrepsbruk vil bidra til et ryddigere arbeidsliv for den enkelte og for oss arbeidstakerorganisasjoner, sier Olsen.
Som utgangspunkt ønsker regjeringen at det er arbeidstakerstatus som skal legges til grunn, med mindre arbeidsgiver helt tydelig kan vise til at det foreligger et oppdragsforhold mellom partene. Dette mener regjeringen sender et viktig signal til arbeidsgivere i dag, som forsøker å omgå arbeidsgiveransvar ved å omtale arbeidet som et oppdragsforhold.
Vil utvide arbeidsgivers ansvar
I forslaget til endringer i arbeidsmiljøloven i dag, skriver regjeringen at de også ønsker at stillingsvernet til arbeidstakere i selskap tilknyttet et konsern skal utvides. Regjeringen foreslår at et konsern, ved nedbemanning skal ha plikt til å tilby annet passende arbeid og gi førsterett til ny stilling i andre selskap tilknyttet konsernet, for personer som mister jobben. I tillegg foreslår regjeringen nye regler for drøfting og informasjon i konsern.
Skal tilbys fast jobb etter tre år
Midlertidig ansatte som arbeider i et foretak, skal etter tre år få tilbud om fast jobb, heter det i regjeringens forslag til endring i arbeidsmiljøloven. Praksisen skal slå inn uavhengig grunnlaget for den midlertidige ansettelsen, foreslå regjeringen.
– Forslagene vi har lagt fram i dag, vil styrke rettighetene til arbeidstakerne. De vil blant annet demme opp mot tilknytningsformer der formålet er å omgå arbeidsgiveransvaret, i tillegg til at de bygger opp under partssamarbeidet, sier Mjøs Persen.
