Parat-lederen: – Vi står foran et krevende oppgjør
Årets lønnsoppgjør kan bli et av de mest krevende på mange år. Høy prisstigning gjør at folks kjøpekraft har blitt svekket det siste året. Det ønsker Parat og resten av fagbevegelsen å gjøre noe med.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Parat-leder Unn Kristin Olsen sier at årets lønnsoppgjør kommer til å bli krevende. Grunnen er at høy prisvekst som følge av økte strøm- og drivstoffpriser og renteøkning, har svekket folks kjøpekraft. Det betyr at vi får mindre for pengene våre.
Lønnsøkningen må være like høy som prisveksten hvis man skal få samme kjøpekraft i år som i fjor. Skal man få økt kjøpekraft, må lønnstilleggene altså være høyere enn prisstigningen.
– Vårt krav vil være å opprettholde kjøpekraften for alle våre medlemmer, sier Parat-lederen.
Venter på TBU-tall
I desember 2021 var prisene hele 5,3 prosent høyere enn samme måned i 2020 (tolvmånedersveksten) på grunn av de rekordhøye strømprisene i desember.
Strømprisene bidro til å trekke opp gjennomsnittlig konsumprisindeks (KPI) for hele året, som til slutt endte på 3,5 prosent. KPI-anslagene i fjorårets rapport fra Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) var på 2,8 prosent. Rammen i fjorårets lønnsoppgjør var på 2,7 prosent.
Fordi prisveksten er større en det som ble forutsatt under fjorårets lønnsoppgjør, må årets lønnsøkning være høyere enn fjorårets.
– Vi skal ikke utelukke at det vil ligge mellom 3,5 og 4 prosent, men her vil TBU-tallene være retningsgivende, sier Olsen til NRK.
De endelige tallene for pris- og lønnsveksten i fjor får vi når TBU leverer sin første rapport 18. februar. TBUs oppgave er å legge til rette for at partene i arbeidslivet og myndighetene har en best mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi.
Lønnskrav på fem prosent
Hans-Erik Skjæggerud, 1. nestleder i Parats hovedorganisasjon YS, går enda lenger enn Parats leder. Han sier til NRK at han tror vi kan se 5-tallet i årets lønnsoppgjør.
– Det peker i retning av at vi vil se lønnskrav på 5 prosent. Det vil være veldig høyt i forhold til det vi har sett de tidligere årene, sier han.
Aksepterer ikke svekket kjøpekraft
Skjæggerud sier YS ble enige med arbeidsgiverne om å bevare kjøpekraften i 2021.
– I realiteten fikk vi den største nedgangen i kjøpekraften på mange år. Dette skyldes at strømprisene har vært ekstremt høye, mens staten har sopt inn rekordhøye inntekter fra kraftsalg. De pengene vil våre medlemmer ha tilbake. Vi kan ikke akseptere at våre medlemmer får svekket kjøpekraft, sier han.
Også sjeføkonom i DNB Markets, Kjersti Haugland, tror på større lønnsvekst i år. Hun spår en lønnsvekst på 3,8 prosent i 2022.
– Vi tror at det ligger an til en solid oppgang i lønnsveksten, sier hun til NRK.
Kjøpekraft
Kjøpekraft er lønnen en sitter igjen med etter at skatter og prisstigning er trukket fra lønnen. Det kalles også disponibel reallønn. Utviklingen av kjøpekraften påvirkes av mange faktorer, deriblant lønn, priser, skatt og avgifter, overføringer, inflasjon og renteutvikling.
Konsumprisindeks (KPI)
Konsumprisindeksen (KPI) beskriver utviklingen i konsumpriser for varer og tjenester etterspurt av private husholdninger bosatt i Norge.
Konsumprisindeksen (KPI) for 2021 viser en vekst på 3,5 prosent. Fra desember 2020 til desember 2021 steg konsumprisindeksen med hele 5,3 prosent. Økning i konsumprisene kalles inflasjon.
Kjerneinflasjon (KPI-JAE)
KPI justert for avgiftsendringer og uten energivarer. Dette er også Norges Banks foretrukne indikator for prisvekst.
Ifølge SSB viser totalindeksen for KPI-JAE fra månedene desember 2020 til desember 2021 (tolvmånedersveksten) 1,8 prosent.
Norges Bank har et inflasjonsmål som tilsier at de skal fastsette sine styringsrenter slik at inflasjonen skal holde seg så nær 2 prosent som mulig over tid.
Tolvmånedersvekst
Prisnivået i en måned sammenlignet med prisnivået i samme måned året etter.
