Politiet samlet for fast bevæpning – presset øker på Arbeiderpartiet
Generell bevæpning av norsk politi har lenge vært et tema for politisk og faglig debatt. Nå står vi ved et veiskille: Et flertall i Stortinget er i ferd med å forme seg, og i politiet er oppslutningen om fast bevæpning bredere enn noen gang. Men ett parti gjenstår for å sikre både politisk tyngde og demokratisk legitimitet: Arbeiderpartiet.
– Dette handler om legitimitet. Når politifolk skal gå bevåpnet i tjeneste hver dag, gir det trygghet å vite at det står et bredt politisk flertall bak beslutningen, sier Arve Sigmundstad, fagsjef for samfunns- og myndighetskontakt i Parat. Han peker på at politiets arbeid i lokalsamfunn krever tillit og politisk ryggdekning.
Et samlet politi sier ja
Norges Politilederlag, Politiets Fellesforbund, Parat Politiet, Parat og YS støtter nå fast bevæpning. Også Politidirektoratet og 11 av 12 politimestre har gitt sin tilslutning. Støtten fra politiet selv er ikke lenger delt – den er massiv og entydig.
Professor Pål Lagestad ved Nord universitet, som ledet det regjeringsoppnevnte maktmiddelutvalget i 2022 – et utvalg som vurderte politiets bruk av makt og spørsmål om bevæpning, har nylig utarbeidet en rapport som oppsummerer kunnskapsgrunnlaget for bevæpning. Konklusjonen er klar: Det finnes ikke dokumentasjon på økt maktbruk eller svekket tillit til politiet i perioder med midlertidig bevæpning.
– Norges Politilederlag var i 2017 imot generell bevæpning, men har beveget seg med økt kunnskap gjennom maktmiddelutvalgets rapport, høringssvar og en uheldig utvikling i trusselbildet, sier Kjetil Ravlo, leder av Norges Politilederlag.
Et endret trusselbilde krever beredskap
Støtten til fast bevæpning er forankret i et virkelighetsbilde som er i endring. Organisert kriminalitet, alvorlige voldshendelser, psykisk syke i krise og trusler om terror krever rask respons og trygghet i førstelinja. Tidstapet ved å hente våpen fra bil kan koste liv.
– Vi har situasjoner som oppstår når tjenestepersoner er avskåret fra våpen i kjøretøy, eller det ikke er tid til å låse ut våpen i situasjoner som eskalerer svært raskt, sier professor Lagestad.
Sivilt preg og tillit kan bevares
En av de vanligste bekymringene handler om at politiet skal miste sitt sivile preg. Men det er ikke våpenet som avgjør hvordan politiet oppfattes, mener Sigmundstad.
– Det handler om utdanning, holdninger og mennesketyper. Norsk politi har en av verdens beste politiutdanninger. Tillit bygges gjennom måten politiet opptrer på, ikke hva de bærer på hoften, sier han.
Politisk bevegelse
Flere partier har i løpet av det siste året endret standpunkt. Høyre vedtok nylig på sitt landsmøte å støtte generell bevæpning, med partileder Erna Solbergs tydelige beskjed:
– Jeg har ment at når politiet bredt går inn for det, da skal vi gjøre det. Vi er der nå, og derfor anbefaler jeg overfor landsmøtet vårt at vi sier ja til fast bevæpning, sa Solberg til VG før voteringen.
FrP har fremmet forslag i Stortinget, og Senterpartiets sentralstyre har snudd. Også Kristelig Folkeparti har åpnet for generell bevæpning, etter det partileder Dag Inge Ulstein beskriver som tydelige signaler fra politiet. Med KrF på laget er det reelt flertall i Stortinget for fast bevæpning.
Spørsmålet er om Arbeiderpartiet vil være med på å sikre den brede forankringen politiet etterlyser.
Venstre og SV holder imidlertid fast ved motstanden. SVs justispolitiske talsperson Andreas Sjalg Unneland advarer mot utilsiktede konsekvenser og mener det er «en trist utvikling». – Våpen kommer med risiko, og flere situasjoner som tidligere ble løst uten våpen, kan nå i større grad bli løst med våpen, sa han nylig til NRK. Venstre på sin side ønsker å videreføre dagens modell, der politiet kan bevæpnes midlertidig ved behov.
Hva sier Arbeiderpartiet selv?
Arbeiderpartiet skal vedta sitt nye partiprogram på landsmøtet 3.–5. april. Der står det at partiet vil «styrke politiet slik at de kan være til stede der det trengs, og stanse nyrekruttering til kriminelle miljøer». Partiet understreker også viktigheten av å gi politiet «de rammebetingelsene som er nødvendige for å løse hele sitt samfunnsoppdrag», og lover å starte arbeidet med en langtidsplan for sivil beredskap.
– Hvis Arbeiderpartiet mener alvor med å styrke politiet og deres evne til å reagere raskt og målrettet, bør de lytte til politiet selv og de ansattes organiasjoner og si ja til fast bevæpning, sier Arve Sigmundstad.
Tiden for å handle er nå
Parat, YS og Norges Politilederlag ber nå Arbeiderpartiet lytte til fagmiljøene og dem som står i førstelinja.
– Vi har bidratt til et godt beslutningsgrunnlag. Politifolkene selv, deres ledere og fagforeningene sier at tiden er inne. Da bør Arbeiderpartiet ta ansvar, understreker Sigmundstad.
I en kronikk i Dagsavisen stiller YS-leder Hans-Erik Skjæggerud, Parat-leder Unn Kristin Olsen og Norges Politilederlags leder Kjetil Ravlo følgende spørsmål:– Hvor mange hendelser med tap av liv og helse som følge av manglende bevæpning skal vi som samfunn akseptere?
