Politiet skal lære å kritisere egen ledelse
Politiorganisasjoner frykter at Nærpolitireformen fører til permanent svekkelse av ytringsfriheten i etaten. Nå trenes politiledere opp til å ta flere og bedre offentlige oppgjør med de på toppen, melder Ukeavisen Ledelse.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
18 av morgendagens potensielle toppledere i politiet sluttfører sin videreutdanning på Politihøgskolen (PHS) i løpet av den neste måneden, helt i tråd med Nærpolitireformen. Med fullført kurs stiller de sterkt når lederposisjonene rundt om i de ulike politidistriktene skal fylles - en prosess som allerede er på overtid. En del av kurset innebærer å skrive en kronikk med kritisk blikk på eller i sammenheng med egen etat.
Ingen «monster» i politiet
Det samme ser de viktigste fagforeningene som organiserer politifolk: Politiets Fellesforbund (PF), Politijuristene og Norges Politilederlag (NPL). Denne uken holdt de et miniseminar for årets kull på lederutdanningen i politiet.
Der kom det frem at det sjeldent tar mer enn en time etter publisering av aviskronikker eller andre offentlige ytringer om etaten, før overordnede er på pletten for å gi beskjed om at dette «slikt tar vi internt».
– Er presset så stort at det er best å ikke si noe? Hvem skal bringe opp kritikkverdige forhold i samfunnsdebatten om ikke lederne, spør PF-leder Sigve Bolstad i følge avisen.
Bolstad sier frykten for å ta ordet i samfunnsdebatten har blitt ekstra tydelig i løpet av den pågående Nærpolitireformen.
– Vi gjennomfører historiens største reform i politiet. Hvor mye rom er det for ytringsfrihet når man skal kutte så mange lederstillinger og er i knallhard konkurranse med andre, spør Bolstad i følge avisen.
Han tror for eksempel at daværende justisminister Sylvi Listhaug slapp for lett unna da hun i vår karakteriserte pedofile som «monstre».
– I dag er det er tonen fra toppen - departementet og direktoratet - som setter dagsorden, sier Bolstad.
Folkene bak reglene
Nestleder i Norges politilederlag, Tore Salvesen, ser ofte at mellomledere i politiet står i en spagat mellom arbeidsgivers forventninger, borgernes behov og egen arbeidsplass - der politireformen er mest inngripende.
– Det er ikke politisk vilje til å gi politiet nok ressurser. Vi må gjøre mer, med de samme ressursene. Da må vi bruke det vi har mest mulig effektiv, sier han til avisen.
Salvesen sier nøkkelen til å løse det mange opplever som begrenset ytringsfrihet i etaten ligger hos lederne.
- Vi må tenke på folkene bak reglene. Man kan ikke se medarbeiderne nok. Ledere i politiet har medarbeidere med ulik utdanning og ulik bakgrunn. Dette er utrolig viktige perspektiver, som ledere bør benytte seg av, sier Salvesen til Ukeavisen Ledelse.
