Punger ut for å publisere i «røvertidsskrifter»

Overraskende mange norske arbeidsmiljøforskere offentliggjør sine studier i useriøse tidsskrifter – Såkalte røvertidsskrifter – med liten eller ingen kvalitetskontroll. Det konstaterer forskerne Tanja Nordberg og Wendy Nilsen. De har stått i spissen for en kunnskapsoversikt om forskning på arbeidsmiljø- og helse, utført av Arbeidsforskningsinstituttet på oppdrag fra Forskningsrådet.

Oversikten dekker perioden 2012-2022 og omfatter 3519 studier. Drøyt åtte av ti (83 prosent) publiseres på engelsk, resten på norsk. Nå viser det seg at et av de fem engelskspråklige tidsskriftene som blir mest benyttet av norske arbeidsmiljøforskere, ifølge Nordberg og Nilsen blir vurdert som lite seriøst - et såkalt røvertidsskrift. Et annet tidsskrift arbeidslivsforskerne bruker mye til å offentliggjøre sine artikler, har vært i søkelyset av samme grunn.

– Langt flere røvere enn vi trodde

– De fleste av studiene i vår gjennomgang publiseres i internasjonale, fagfellevurderte og høyt vurderte tidsskrifter som er åpent tilgjengelige gjennom såkalt open access-publisering via internett. Samtidig er mange, langt flere enn vi trodde, publisert på nettsteder som gjerne defineres som røvertidsskrift, sier prosjektleder Tanja Nordberg.

– Unndrar artikler som publiseres på denne måten seg vitenskapelig kvalitetskontroll?

Les også:

– Ta avstand fra useriøse publikasjoner

NTNU i Trondheim er den norske forskningsinstitusjonen som har publisert flest studier om arbeidsmiljø- og helse i internasjonale, engelskspråklige tidsskrifter, ifølge kunnskapsoversikten fra Arbeidsforskningsinstituttet.

– Ja, det er ofte ingen eller lav kvalitet på fagfellevurderingen. Artiklene blir publisert raskt, og som oftest er de heller ikke søkbare, påpeker kollega Wendy Nilsen.

Nordberg fortsetter:
– For eksempel er det tidsskriftet med den nest største andelen norske publikasjoner i vår gjennomgang: International Journal of Environmental Research and Public Health (IJEHRP) ikke anerkjent som et seriøst vitenskapelig tidsskrift. Der er det publisert 67 norske arbeidslivsstudier i alt. Dette tidsskriftet ble trukket ut av den anerkjente databasen Web of Science sin indeksering i 2023.

– Hva innebærer det å bli trukket?
– Når et vitenskapelig tidsskrift er indeksert i en anerkjent bibliografisk database, gir det en indikasjon på hvor pålitelig tidsskriftet er. Hvis det trekkes, som i dette tilfellet, har man ikke møtt kvalitetskriteriene til databasen.

Punger ut over 2 millioner til ett tidsskrift alene

Ifølge eierforlaget MDPIs hjemmeside koster det 31.250 kroner (2.500 sveitserfranc) å publisere en artikkel med fri tilgang i International Journal of Environmental Research and Public Health (IJPHR).

Det betyr følgende: Norske arbeidslivsforskere og deres oppdragsgivere har, målt etter dagens priser, i en tiårs-periode betalt ca. 2 millioner kroner for å publisere studier om alt fra sykefravær og psykisk helse til ledelse, ettervirkninger av covid-19 og søvnproblemer til dette røvertidsskriftet alene.

Et annet tidsskrift mange norske arbeidslivsforskere har publisert i; Frontiers in Psychology, har også vært gjenstand for mye kritikk, selv om det i dag har betegnelsen «godkjent vitenskapelig publiseringskanal» hos Norsk vitenskapsindeks.

Milliard-marked

Det internasjonale markedet for vitenskapelige publikasjoner er anslått til eventyrlige summer: ca 275 milliarder kroner (25 milliarder US-dollar) av nettstedet PublishingState.com. Samtidig har utviklingen i retning av fri tilgang, såkalt open access, til vitenskapelige publikasjoner via nettet skutt fart. Mye av grunnlaget for deres suksess, er at de publiserer forskningsartikler raskere enn de tradisjonelle utgiverne, hvor grundig kvalitetskontroll kan ta lang tid. Og det er også her, hos de nye, mer kommersielle forlagene, at stadig flere norske arbeidslivsforskere og deres institusjoner publiserer sine arbeider.

Vanskelig å skille ut «røverne»

– Betyr dette at norske arbeidslivsforskere og deres kolleger, ofte finansiert med offentlige midler, bidrar til å holde useriøse, kommersielle røvertidsskrift gående – for å pynte på egen CV og eget renommé?

– Det er dessverre mange som ikke vet om hva som er røvertidsskrift, understreker Tanja Nordberg og Wendy Nilsen.

De sier at i flere tvilstilfeller er det også vanskelig å skille mellom seriøse og ikke-seriøse publikasjoner.
– Vi vil tro at det er få som med viten og vilje publiserer i slike kanaler. Visste de det, ville de også visst at det ikke gir poeng på deres egen profesjonelle merittliste.