Norske arbeidslivsforskere:
Punger ut for å publisere i «røvertidsskrifter»
Norske forskere og deres arbeidsgivere bruker millionbeløp på å utgi studier om arbeidsmiljø- og helse i useriøse internasjonale tidsskrifter.
Overraskende
mange norske arbeidsmiljøforskere offentliggjør sine studier i useriøse
tidsskrifter – Såkalte røvertidsskrifter – med liten eller ingen
kvalitetskontroll. Det konstaterer forskerne Tanja Nordberg og Wendy Nilsen. De
har stått i spissen for en kunnskapsoversikt om forskning på arbeidsmiljø- og helse,
utført av Arbeidsforskningsinstituttet på oppdrag fra Forskningsrådet.
Oversikten
dekker perioden 2012-2022 og omfatter 3519 studier. Drøyt åtte av ti (83
prosent) publiseres på engelsk, resten på norsk. Nå viser det seg at et av de
fem engelskspråklige tidsskriftene som blir mest benyttet av norske
arbeidsmiljøforskere, ifølge Nordberg og Nilsen blir vurdert som lite seriøst -
et såkalt røvertidsskrift. Et annet tidsskrift
arbeidslivsforskerne bruker mye til å offentliggjøre sine artikler, har vært i
søkelyset av samme grunn.
– Langt flere røvere enn vi trodde
– De
fleste av studiene i vår gjennomgang publiseres i internasjonale,
fagfellevurderte og høyt vurderte tidsskrifter som er åpent tilgjengelige gjennom
såkalt open access-publisering via internett. Samtidig er mange, langt flere
enn vi trodde, publisert på nettsteder som gjerne defineres som
røvertidsskrift, sier prosjektleder Tanja Nordberg.
–
Unndrar artikler som publiseres på denne måten seg vitenskapelig
kvalitetskontroll?
– Ja, det er ofte ingen eller lav kvalitet på fagfellevurderingen. Artiklene blir publisert raskt, og som oftest er de heller ikke søkbare, påpeker kollega Wendy Nilsen.
Nordberg
fortsetter:
– For
eksempel er det tidsskriftet med den nest største andelen norske publikasjoner
i vår gjennomgang: International Journal of Environmental Research and Public
Health (IJEHRP) ikke anerkjent som et seriøst vitenskapelig tidsskrift. Der er
det publisert 67 norske arbeidslivsstudier i alt. Dette tidsskriftet ble
trukket ut av den anerkjente databasen Web of Science sin indeksering i 2023.
– Hva innebærer det å bli trukket?
– Når et vitenskapelig
tidsskrift er indeksert i en anerkjent bibliografisk database, gir det en indikasjon
på hvor pålitelig tidsskriftet er. Hvis det trekkes, som i dette tilfellet, har
man ikke møtt kvalitetskriteriene til databasen.
Punger ut over 2 millioner til ett tidsskrift alene
Ifølge eierforlaget
MDPIs hjemmeside koster det 31.250 kroner (2.500 sveitserfranc) å publisere en
artikkel med fri tilgang i International Journal of Environmental Research and
Public Health (IJPHR).
Det
betyr følgende: Norske arbeidslivsforskere og deres oppdragsgivere har, målt
etter dagens priser, i en tiårs-periode betalt ca. 2 millioner kroner for å
publisere studier om alt fra sykefravær og psykisk helse til ledelse,
ettervirkninger av covid-19 og søvnproblemer til dette røvertidsskriftet alene.
Et
annet tidsskrift mange norske arbeidslivsforskere har publisert i; Frontiers in
Psychology, har også vært gjenstand for mye kritikk, selv om det i dag har
betegnelsen «godkjent vitenskapelig publiseringskanal» hos Norsk
vitenskapsindeks.
Milliard-marked
Det internasjonale markedet for vitenskapelige publikasjoner er anslått til eventyrlige summer: ca 275 milliarder kroner (25 milliarder US-dollar) av nettstedet PublishingState.com. Samtidig har utviklingen i retning av fri tilgang, såkalt open access, til vitenskapelige publikasjoner via nettet skutt fart. Mye av grunnlaget for deres suksess, er at de publiserer forskningsartikler raskere enn de tradisjonelle utgiverne, hvor grundig kvalitetskontroll kan ta lang tid. Og det er også her, hos de nye, mer kommersielle forlagene, at stadig flere norske arbeidslivsforskere og deres institusjoner publiserer sine arbeider.
Vanskelig å skille ut «røverne»
– Betyr dette at norske arbeidslivsforskere og deres kolleger, ofte finansiert med offentlige midler, bidrar til å holde useriøse, kommersielle røvertidsskrift gående – for å pynte på egen CV og eget renommé?
– Det
er dessverre mange som ikke vet om hva som er røvertidsskrift, understreker
Tanja Nordberg og Wendy Nilsen.
De sier
at i flere tvilstilfeller er det også vanskelig å skille mellom seriøse og
ikke-seriøse publikasjoner.
– Vi
vil tro at det er få som med viten og vilje publiserer i slike kanaler. Visste
de det, ville de også visst at det ikke gir poeng på deres egen profesjonelle
merittliste.