Regjeringen kjøper 54 Leopard 2-stridsvogner fra Tyskland

Stridsvognen har en kostnadsramme på 19,7 milliarder kroner. Det er lagt inn mulighet for å kjøpe ytterligere 18 stridsvogner senere. Stortinget godkjente anskaffelse av nye stridsvogner i 2021, og regjeringen har en stund varslet at det nærmet seg en beslutning.

Flere typer stridsvogner er vurdert, men den siste beslutningen skal ha stått mellom koreanske Hyundai Rotem K2 Black Panther og Leopard 2A7, produsert i Tyskland av Krauss-Maffei Wegmann. Vognene skal innfases i perioden 2026–2031.

Vektlegger samarbeid med Tyskland

Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) sier det har vært viktig å styrke europeisk samarbeid, og at det er noe av bakgrunnen til at valget falt på den tyske stridsvognen.

– Med kjøp av tyske stridsvogner sikrer vi at Norge har samme type stridsvogner som våre nordiske naboer og nære allierte. Vi knytter også tettere sikkerhetspolitiske bånd til Tyskland, sier Støre.

– Tysklands rolle som sikkerhetspolitisk aktør i Europa blir stadig viktigere, sier han.

Støre kunngjorde nyheten på Rena leir fredag formiddag sammen med finansminister Trygve Slagsvold Vedum (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

Norge har per i dag 36 stridsvogner av typen Leopard 2A4 i operativ tjeneste. Regjeringen har varslet at noen av stridsvognene vil bli sendt til Ukraina, men hvor mange er ennå ikke klart. Vognene er 40 år gamle, og Forsvaret har lenge planlagt å bytte dem ut.

Forsvarssjefen rådet mot kjøp

Spørsmålet om stridsvogner har vært gjenstand for tautrekking mellom forsvarssjef Eirik Kristoffersen og politikerne. Kristoffersen bekreftet i november at han har rådet regjeringen til å stanse innkjøpet.

Han mente Norge heller bør satse på nye helikoptre og langtrekkende våpen. Forsvarssjefen har argumentert med at Russland er blitt såpass militært svekket i krigen i Ukraina at de ikke utgjør en trussel for Norge.

Kristoffersen fikk imidlertid motstand fra egne rekker. Blant andre mente Pål Eirik Berglund, sjef for Brigade Nord, at Norge vil mangle en vesentlig komponent i den kampkraften vi trenger uten nye stridsvogner.

– Langsiktig satsing

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram har tidligere gjort det klart at prosessen med anskaffelse ville gå videre i tråd med langtidsplanen for Forsvaret. Stridsvogner er Hærens hovedkampsystem både i Norge og hos våre viktigste allierte, understreker han.

– Stridsvogner er også helt sentralt for å oppfylle våre forpliktelser i Nato. Gjennom å oppgradere vårt eget forsvar med moderne utstyr, bidrar vi til å gjøre Nato sterkere, noe som er svært viktig i dagens alvorlige sikkerhetspolitiske situasjon, sier Gram.

Dette er en langsiktig satsing på det norske forsvaret som vil gjøre seg gjeldende for flere tiår framover, påpeker Gram overfor TV 2. Han varsler at det også vil komme andre forsvarssatsinger.

– Vi arbeider også med en ytterligere satsing på andre kapasiteter for landmakten som for eksempel langtrekkende presisjonsild. Hva som gir best operativ evne skal forsvarssjefen først gjøre vurderinger av i sitt fagmilitære råd som legges fram våren 2023, sier Gram.

Finansminister Trygve Slagsvold Vedum tilføyer at innkjøpet ikke bare styrker Norges forsvarsevne, men også vår forsvarsindustri. Innkjøpet vil gi små og store industribedrifter kontrakter, noe som vil bidra til å skaffe nye arbeidsplasser.

Viktig modernisering av Hæren

Sjef for Hæren, generalmajor Lars Lervik, kaller stridsvognene en av de viktige byggeklossene i den pågående moderniseringen av Hæren.

– Norge vil med denne anskaffelsen og de planlagte kjøpene av droner, luftvern og langtrekkende ild, om få år ha en hær som er liten, men også en av de mest moderne i Europa, sier han.

Leder i Parat forsvar, Johan Hovde, er enig.

– Dette er en viktig kapasitet som gjør en forskjell. Etter at det har vært skapt noe usikkerhet knyttet til at Norge skulle anskaffe nye stridsvogner er det betryggende at statsministeren bekrefter at Norge anskaffer 54 stridsvogner med opsjon om 18 til. Samtidig er gjenkjøpsavtalene som følger med viktige for norsk våpenindustri, sier han til Parat24.