Representantforslag om å avskaffe «samordningsfellen»
Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget behandler nå et representantforslag fra Frp om å avskaffe det som omtales som «samordningsfellen». Pensjonsordningen til offentlige ansatte slik den er utformet i dag, gjør at enkelte aldersgrupper taper på å arbeide lengre før de pensjonerer seg.
Samordningsfellen er et fenomen i den offentlige pensjonsordningen, etter pensjonsreformen i 2011. Her ble det gjort endringer i samordningen av tjenestepensjon og folketrygden. Ordningen gjør i dag at personer født mellom 1944 og 1962 får lavere tjenestepensjon og mindre utbetalt, jo lengre de arbeider etter fylte 67 år, fordi en stadig større folketrygdandel blir trukket fra i beregningen av tjenestepensjonen.
Fenomenet er også gjort nærmere rede for i rapporten Samordningsfellen utgitt av Pensjonistforbundet i desember 2019 (Jensen, Farstad og Dahl), og senere i rapport fra Unio i juni 2020 (Orskaug (2020).
Har vært et problem lenge
Parat har tidligere vært i møte med Senterpartiet for å diskutere problemet med ordningen. Et representantforslag fra partiet om å rette opp i skjevheten ble stemt ned sist i 2019.
– Parat har lenge jobbet for å rette opp svakhetene i pensjonssystemet og har vært pådriver for et system som belønner dem som står lenger i jobb. Vi berømmer Senterpartiet for forslaget som nå skal behandles i Stortinget og vi kan håpe på en løsning tidlig i 2019, uttalte tidligere leder i Parat den gangen.
På møtet ble rapporten fra Pensjonistforbundet vist til for å se på de økonomiske konsekvensene av samordningsfellen for de personer som rammes, og helhetsvirkninger for samfunnsøkonomien, pensjonskassenes økonomi, skatteinntekter og verdiskapning målt ved BNP.
Gjennomgangen viste et tap for samfunnet på titalls milliarder kroner, ved at offentlig ansatte går av for ikke å tape pensjon. Samtidig er det fortsatt en del offentlig ansatte som går i fella, ved å jobbe for lenge.
I representantforslaget fra Frp som nå behandles heter det at:
- Offentlig ansatte som arbeider lenger enn til 67 år, får stadig lavere tjenestepensjon desto lenger de fortsetter å arbeide i offentlig stilling. I ytterste konsekvens vil hele tjenestepensjonen samordnes bort for personene født mellom 1944 og 1953 som arbeider til 72 eller 73 år.
- For årskullene 1954–1962 gis det et samordningsfritt beløp som hindrer at tjenestepensjonen forsvinner helt, men hoveddelen av tjenestepensjonen vil utsettes for samme virkning som for de eldre årskullene, og tjenestepensjonen for disse vil dermed også kunne bli kraftig redusert dersom man jobber lenge. Slike negative virkninger er det ikke for dem som er født før 1944.
- For de som er født etter 1962, er det motsatte virkninger. De får stadig høyere pensjon dess lenger de arbeider etter 67 år.
- Mange offentlig ansatte har trodd at det skal lønne seg å arbeide lenger, og de har fått et sjokk når de slutter og oppdager at tjenestepensjonen er blitt redusert. Pensjonstapet vil for mange utgjøre mellom en og to millioner kroner over livsløpet.
