Rikslønnsnemnda behandler statsoppgjøret i november

Møtene i nemnda holdes 7. november, får NTB opplyst. Arbeidsminister Tonje Brenna (Ap) grep inn med tvungen lønnsnemnd mot Akademikernes streik etter bruddet i statsoppgjøret 2. juni. Tre dager senere stanset hun også Unios streik.

Dermed er det opp til Rikslønnsnemnda å avgjøre hva slags lønnsoppgjør de ansatte i staten skal ha i år. Partene skal først sende skriftlige innlegg til nemnda, før oppgjørene skal behandles i åpne møter. Arbeidstakerne sender sine innlegg først, før arbeidsgiverne sender inn sine skriftlige innlegg.

Det sentrale stridspunktet mellom partene er ikke selve innholdet i de reviderte hovedtariffavtalene, men hva slags avtalestruktur de ansatte i staten skal være underlagt.

Lønnsrammen i tilbudet var på nivå med frontfagets ramme på 5,2 prosent.

Vil beholde egen avtale

Akademikerne og Unio brøt meklingen i statsoppgjøret fordi tilbudet fra staten innebar at de i praksis ville blitt fratatt tariffavtalen Akademikerne fikk mens Erna Solberg (H) var statsminister. Denne avtalen overlater til partene i den enkelte virksomhet å fordele lønnsmidlene slik de blir enige om. Unio sluttet seg til avtalen i 2022.

Staten som arbeidsgiver ønsker å gå tilbake til ordningen fra før 2016, da det var én hovedtariffavtale for alle organiserte.

I tilbudet som LO og YS først aksepterte, videreføres en vesentlig del av hovedgrepet i Akademikerne og Unios avtale – 75 prosent av lønna skal fordeles lokalt.

– Nå har vi forventninger til at nemnda behandler dette konservativt og viderefører den avtalen som vi allerede har. Statens krav er å innføre noe som er helt nytt som de har undergravd partssamarbeidet og tydd til maktmisbruk for å brekke på plass, sa forhandlingsleder Guro Elisabeth Lind i Unio Stat til NTB etter at streiken var stanset.

LO-medlemmene sa nei

Det hører dessuten med til historien at selv om LO Stats forhandlingsutvalg godtok tilbudet fra staten, ble det nedstemt i uravstemningen før sommeren – med motsatt fortegn.

LOs medlemmer vil ha seg frabedt en tariffavtale som ligner for mye på den Unio og Akademikerne har i dag, og som LO-medlemmene mener overlater for mye av lønnsmidlene til lokal fordeling.

– Forbundet ønsket en avtale som sikrer hele laget og oppfordret derfor medlemmene til å stemme nei, noe et overveldende flertall også gjorde, het det i en uttalelse fra det største forbundet i LO Stat da utfallet av uravstemningen var gjort kjent.

Men istedenfor å erklære konflikt og streik, valgte LO Stat å be om frivillig lønnsnemnd. Styret vurderte at de ikke har store muligheter til å oppnå store endringer ved å streike – basert på at Akademikerne og Unio ikke oppnådde noe i sin streik før det ble tvungen lønnsnemnd.

Denne saken skal behandles 15. november.

Vil kaste ut staten og LO

Både Unio og Akademikerne har protestert høylytt mot at LO Stat og staten er representert i behandlingen av oppgjøret, til tross for at de ikke har stemmerett.

Unio-leder Ragnhild Lied har derfor bedt om en habilitetsvurdering av de to faste medlemmene – leder Egil André Aas i LO Stat og personaldirektør Gisle Norheim i staten – og tatt til orde for at de settes på gangen når statsoppgjøret kommer til behandling.

Det har imidlertid så langt ikke kommet noen formell anmodning om dette til Rikslønnsnemndas sekretariat, opplyser nemndleder Liv Synne Taraldsrud. Det kan imidlertid være mer naturlig at problemstillingen tas opp i de skriftlige innleggene.

– Det er viktig at de to fratrer nemnda for at vi skal ha tillit til nemndbehandlingen. De erfaringene vi tidligere har gjort oss i nemnda, gjør at vi stiller spørsmål ved hvorvidt LO Stat faktisk representerer alle arbeidstakere, sa Unio-leder Ragnhild Lied til Khrono i sommer.