Sak om arbeidstid i Høyesterett

Advokat i Parat, Sigurd Øyvind Kambestad, er med som partshjelper for IndustriEnergi i LO, som fører saken på vegne av en oljearbeider i Schlumberger Norge AS. Kambestad sier det prinsipielle i saken er å avgjøre om tid som ikke er aktivt arbeid er arbeidstid — om man har en såkalt disponibelvakt, eller beredskapsvakt.

— Det prinsipielle er å få avklart om tid som ikke er aktivt arbeid, er å regne som arbeidstid i relasjon til retten til å få redusert arbeidstid i Arbeidsmiljøloven. Det kan gjelde de som er i beredskapsvakt, eller disponibelvakt, hvor det ikke hjelper noe særlig å få redusert sin aktive arbeidstid, sier Kambestad.

Det var FriFagbevegelse som først omtalte saken.

Uenighet om hva som er arbeidstid

Bakgrunnen for saken, dreier seg om at en oljearbeider i Schlumberger Norge AS i 2020 ba om å få redusere stillingen sin til 92,29 prosent, for å være mer tilgjengelig for sine små barn.

Schlumberger la da til grunn at timene han skulle være disponibel for arbeidsgiver ikke skal regnes som arbeidstid, men kun at timene han faktisk blir satt i arbeid skulle gjelde for den reduserte stillingen.

Oljearbeideren og IndustriEnergi mener at disponibelperioden også må regnes som arbeidstid, og gikk til derfor til sak mot selskapet.

Etter medhold i tingretten, og tap i Gulating lagmannsrett, anket IndustriEnergi saken til Høyesterett som nå skal avgjøre den.

Oljearbeideren jobber på en disponibelplan. Det vil si at han ikke jobber på noen fast plattform, men reiser ut dit det er behov etter ordre fra arbeidsgiveren.

Normalt sett er det planen 19-16-19-23 som gjelder for hans stilling. Det betyr 19 dager som disponibel – 16 dager friperiode – 19 dager som disponibel – 23 dager friperiode. I løpet av dagene som disponibel kan han bli sendt forskjellige steder på jobb, men han kan maksimalt være 14 dager i strekk ute på havet på jobb, skriver FriFagbevegelse på sine sider.

Definisjon i arbeidsmiljøloven

I Arbeidsmiljøloven står det at man har rett til redusert arbeidstid, hvis man for eksempel har viktige velferdsgrunner til dette, for eksempel ved omsorgsansvar for barn under 10 år. Det må også være mulig å gjennomføre redusert arbeidstid, uten at dette har store ulemper for bedriften.

§ 10-2. Arbeidstidsordninger

(4) Arbeidstaker som har fylt 62 år eller som av helsemessige, sosiale eller andre vektige velferdsgrunner har behov for det, har rett til å få redusert sin arbeidstid dersom arbeidstidsreduksjonen kan gjennomføres uten vesentlig ulempe for virksomheten. Når avtalt periode med redusert arbeidstid er over, har arbeidstaker rett til å gå tilbake til tidligere arbeidstid.

Kilde: Arbeidstilsynet