Slår alarm om legionella
Det siste året har vi sett flere avisoppslag og artikler som handler om funn av legionella i tannklinikker. Nå maner flere tannhelsesekretærer til bevissthet rundt viktigheten av skyll og rens av utstyr.
Av Veronica Karlsen
Innen tannhelse kan legionella oppstå, vokse og spres i utstyr som er avhengig av vannkjøling, som for eksempel turbin og vinkelstykker.
– Vi har mange møter med våre tillitsvalgte, og de siste gangene har det blitt rapportert om legionella-funn ved noen klinikker. Det har vært eksempler på klinikker som har måttet stenge virksomheten en periode, og andre er blitt mer oppmerksomme på at visse skyllerutiner må gjennomføres nøye og jevnlig, sier nestleder i Tannhelsesekretærenes Forbund, Laila Aas.
Hun får støtte fra hovedtillitsvalgt for tannhelsesekretærene i Trøndelag, Christiane Bogott, som har sitt daglige virke ved seksjon tannhelse i Trøndelag fylkeskommune.
– Når vannet blir stående i en unit, kan det dannes biofilm og bakterier som gir grobunn for legionella. Det må skapes større bevissthet rundt dette, slik at sikkerheten ivaretas både for pasientene og de ansatte, sier hun.
Kan ligne omgangssyke
Bogott sier videre at sårbare personer, som eldre og syke, kan bli ordentlig syke av legionella, og sykdomsbildet kan arte seg ulikt. Noen kan få problemer med pusten og lungene, mens andre vil kanskje oppleve noe som ligner omgangssyke.
– Dette må inn i pensum, og vi må bevisstgjøres om dette allerede under utdannelse og opplæring, framholder hun.
Bogott, som opprinnelig kommer fra Tyskland, ser lignende problemstillinger også i fødelandet.
– Dette er ikke noe som gjelder bare Norge, jeg tror det jevnt over er lite snakk om legionella-faren. Også i andre deler av helsesektoren kan det være svært nyttig å rette oppmerksomheten mot hvordan vi forholder oss til vann som er blitt stående stille.
Tidsklemme
Både Aas og Bogott understreker viktigheten av at tannhelsesekretærene får tid til å gjennomføre gjennomspyling av enheter om morgenen – og mellom hver pasient. Begge snakker om tannhelsesekretærer som har dårlig samvittighet for at de heller må ta en telefon, blir oppholdt i resepsjonen – eller må utføre andre oppgaver. De minner om at det er et lederansvar å bruke klinikkens ressurser på en forsvarlig måte – og sier det er viktig at alt utsyr på tannlegekontor og tannklinikker blir brukt forsvarlig.
– Man skal føle seg trygg ved behandling av eldre - eller av mennesker med eksempelvis immunsvikt. Vi ønsker ikke at verken pasienter eller ansatte skal bli syke, for dette kan like godt ramme de ansatte. Det kan vi unngå ved å følge de faglige anbefalingene, sier Bogott.
Dyr erfaring
Laila Aas stiller spørsmål ved om det er nok å ta vannprøve en gang innimellom. Hun peker også på at kobberrør og gamle rør kan gi økt risiko for legionella.
– Funn av legionella kan bli en dyr erfaring. Da må man iverksette kostbare tiltak – og det er på alle måter bedre å følge et føre-var-prinsipp, sier hun. Bogott legger til:
– Nylig hørte jeg om en klinikk som måtte ut med 90 000 kroner for å få bukt med legionella. Det blir en tung utgift for en bedrift nå når så mange har økonomiske utfordringer. Det første vi må gjøre, er å belyse at dette blir altfor lite snakket om. Dernest må klinikkene gjennomføre daglige rutiner som sikrer at arbeidsdagen kan gjennomføres med friskt og ufarlig vann.
Legionella
• Legionellabakterien gir hovedsakelig to sykdomsbilder: legionærsykdom, som er en alvorlig lungebetennelse, og Pontiac-feber - som vanligvis gir et mildt influensalignende sykdomsbilde uten lungebetennelse, og som oftest ikke trenger behandling.
• Legionellabakterier er vanlig forekommende i naturen og overføres ved å puste inn aerosoler fra varmt- eller kaldtvannssystemer.
• Infeksjonen smitter ikke fra person til person.
Kilde: Store norske leksikon og FHI
Tannklinikken anbefales å:
• Ta vannprøver jevnlig (hvert kvartal).
• Ha vannbehandlingsutstyr montert (leverandøravtale).
• Ha kontinuerlig kjemikalietilførsel, alternativt faste rutiner for manuell dosering av kjemikalier.
