Snart kommer Tannhelseutvalgets rapport 

Det er dyrt å gå til tannlegen, og nå har et utvalg - på oppdrag fra regjeringen, fått oppgaven med å gå gjennom tannhelsetjenesten. Både organisering, finansiering og lovverk er lagt under lupen.

Rapporten, som kommer mot slutten av september, vil gi føringer for fremtidens tannhelsetjeneste, og det er knyttet stor spenning til anbefalingene – ikke minst når det gjelder finansieringsbiten. 

På plass i utvalget er president i Tannlegeforeningen Heming Olsen-Bergem, og han sier at det har vært en spennende prosess. 

- Vi har endret standpunkt på et par punkter. Der vi tidligere var positive til det målrettede systemet, ønsker vi oss nå en mer universell ordning. Selvfølgelig med målrettede tiltak på toppen av det – rettet mot dem som trenger det aller mest. Dessverre har vi sett at det stønadsbaserte folketrygdsystemet som vi nå har, ikke fungerer helt etter intensjonen. Det er alt for mange som faller mellom de berømte stolene, sier han. 

Del av kroppen

Olsen-Bergem mener man generelt må slutte å snakke om munnhelse som om det er helt løsrevet fra helsen – og kroppen.

- Jeg har hatt pasient som har mistet livet som følge av infeksjoner i munnhulen, så det er helt klart at god tannhelse er et viktig helseanliggende. Her må vi tenke at vi skal løse utfordringer på samme måte som vi løser andre utfordringer i helsevesenet. 

Han sier at statusen for helsetjenester generelt er at det meste er offentlig, mens man har noe privat. 

- Hos oss er det imidlertid omvendt. Det blir viktig at de nye løsningene utnytter det beste fra begge leirene, framholder han.

Et stort gap

Fagrådgiver i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO), Arnfinn Bue Aarnes, er spent på hva som ligger i rapporten. Med sine 88 medlemsorganisasjoner og mer enn 400 000 medlemmer er FFO landets største paraplyorganisasjon for organisasjoner av funksjonshemmede og kronisk syke. 

- Noen av medlemmene våre har refusjonsordninger, men gapet mellom refusjonstakstene, og tannlegenes pris, har økt. Man vet at dette er pasienter med store funksjonshemninger som lever av trygd, og som har en relativt begrenset økonomi, sier Bue Aarnes.

Han viser til nye SSB-tall, der 329 000 mennesker oppgir at de dropper tannlegebesøk fordi de ikke har råd. Han omtaler tallet som smått dramatisk.

- I 2011 var det 200 000 færre som oppga at de ikke hadde råd til et tannlegebesøk, så dette er en alarmerende økning. Tannhelse er helt essensielt – ikke bare for munnhygienens del, men for helsen vår som helhet, sier han.

Besynderlig

Bue Aarnes mener i likhet med Olsen-Bergem at det er besynderlig å ikke regne tenner og munn som en del av kroppen, og sier: 

- De fleste i dette landet omfattes ikke av noen form for refusjonsordning, og man kan jo spørre seg hvorfor vi endte opp med en tannhelsetjeneste som hovedsakelig er privat finansiert der pasienten selv må ta kostnaden. Det er høyst merkelig at man ikke har gått grundigere inn i hvorfor det er blitt slik, og nå er det på høy tid å stille noen spørsmål.

Han har store forventninger til Tannhelseutvalgets vurderinger – og mener mandatet gir signaler om at det er mange ting som er i endring – blant annet finansieringsmodellene.

- FFO har ikke tro på at vi får til en fullfinansiering av tannhelsetjenestene i overskuelig framtid. Likevel mener vi at det er viktig å sikre de som har store tannhelseutfordringer med betydelige utgifter, fordi de er en stor gruppe mennesker, fastslår han.

Del av løsningen 

Bransjedirektør for helse og velferd i NHO Geneo, Torbjørn Furulund, stiller seg bak mye av det som sies, og uttaler blant annet:

- Vi er veldig glade for at det nå rettes oppmerksomhet mot å få tannhelsen inn som en del av den generelle helsetjenesten. Det som er viktig for oss som representerer den private siden, er å si at vi er her for å være en del av løsningen, med den kapasiteten private tannleger utgjør. 

Han sier videre at det i Norge er lang og god tradisjon med offentlig og privat samarbeid når det kommer til helsehjelp – og erfaringer med ulike modeller. 

- Så blir det spennende å se hvordan man tenker å løse utfordringer som er knyttet til eksempelvis kapasitet og finansiering, sier han.

Skaper store forskjeller

Også stortingspolitiker Kamzy Gunaratnam (AP) uttrykker bekymring for de store sosiale forskjellene dagens tannhelsesystemer skaper.

- Spørsmålet blir: Hva kan vi gjøre her og nå og hva kan vi gjøre på sikt. Det siste kommer vi tilbake til når Tannhelseutvalget er klar med sin vurdering. Jeg håper det er en debatt vi kan ta neste år. I mellomtiden gjør vi likevelmye. Siden 2021 er det blitt bevilget 1 milliard kroner til ulike tiltak som skal styrke tannhelsetjenesten. 

Gunaratnam sier videre at hun ser på forebygging som en viktig investering, og peker på prioriteringen som er gjort for landets 19–24-åringer.

- Det forebyggende aspektet handler om å skape gode vaner, slik at unge mennesker ivaretar egen tannhelse. Så får vi huske at velferdsstaten vår tross alt er kjempesterk, målet er at vi skal hjelpe der det trengs – og mye av dette er rettighetsfestet. En av de store utfordringene er at mange mangler kunnskap om egne rettigheter, og vi ønsker å øke bevisstheten rundt dette – ikke minst med tanke på de eldre, sier hun.