Statens utgifter har eksplodert i takt med kiloene som har rast av

Da diabetesmedisinen Ozempic viste seg å være effektiv slankemedisin, fikk mange fedmepasienter den på blå resept for å gå ned i vekt. Men Ozempic er ikke, og har aldri vært, godkjent for blå resept til personer uten diabetes. Dermed oppsto en situasjon det ikke var tatt høyde for; det ble mangel på Ozempic samtidig som statens utgifter føk til himmels.

Regjeringen tar grep etter kostnadseksplosjon

Det er strenge kriterier for legemiddelbruk i Norge, men til enhver tid brukes medisiner på andre områder enn egentlig tiltenkt. Det blir på medisinfaglige termer kalt bruk utenfor indikasjon. Forskrivningen av Ozempic på blå resept til fedmebehandling er et eksempel på slikt. Årsaken til svingen utenom regelboka skyldes virkestoffet semaglutid. Dette brukes til å behandle voksne med utilstrekkelig kontrollert diabetes type 2. Men semaglutid finnes også i slankemiddelet Wegovy. Med andre ord: Det får kiloene til å renne av. Og her ligger cruxet.

Etter at Ozempic ble godkjent for forskriving på blå resept i 2019, har refusjonskostnadene knyttet til legemiddelet nærmest gått til himmels. Dette har blitt dyrt for staten. Fryktelig dyrt. Så dyrt at regjeringen i revidert nasjonalbudsjett nylig varslet at de endrer refusjonsordningen for Ozempic.

Mener det må sterkere lut til

Regjeringen innfører nå individuell refusjon for all forskrivning av legemiddelet, noe som betyr at legen må søke om refusjon hver gang det skrives ut resept eller dose endres. I tillegg vil regjeringen at apotekene rasjonerer Ozempic. De vil heller ikke har refusjon for pakninger som er importert fra utlandet, siden utenlandske pakninger kan være opptil syv ganger dyrere enn norske pakninger.

Statssekretær Karl Kristian Bekeng i Helse- og omsorgsdepartementet begrunner endringene med at mildere anbefalinger så langt ikke har ført frem.
– Direktoratet for medisinske produkter (DMP) har iverksatt informasjonstiltak, tydeliggjøring av godkjente refusjonskriterier og prisforhandlinger med legemiddelprodusentene uten at det har ført til bedre etterlevelse eller utgiftskontroll. Det er først og fremst pasienter med diabetes som trenger tilgang til disse legemidlene. Vi kan ikke risikere at de ikke får den tilgangen, derfor setter vi inn sterkere tiltak nå, sier han.

Rasjoneringen av Ozempic skal gi apotekene mulighet til å prioritere pasienter som trenger det mest, slik at diabetikere får tilgang på medisinen de trenger.
– I tillegg åpnes det for refusjon av legemiddelet Rybelsus, som kan brukes ved mangel på Ozempic. Det vil gi et større utvalg av legemidler, og bruk av kostbare, utenlandske pakninger kan dermed begrenses, sier Bekeng.

Nye bruksområdet kan gi dilemmaer

Ozempic er ikke det eneste tilfellet av legemiddel med virkestoff som kan hjelpe mot flere tilstander. Sildenafil er virkestoffet i Viagra. Det ble opprinnelig utviklet som hjertemedisin, men ved en tilfeldighet ble det oppdaget at stoffet også hjelper mot ereksjonsproblemer. De blodekspanderende egenskapene til sildenafil hjalp ikke bare på hjertefunksjonen ved å utvide blodårene i lungekretsløpet sånn at blodtrykket synker. Også blodgjennomstrømningen til penis øker. Og vips, så hadde en ny medisin mot impotens sett dagens lys.

At legemidler får nye bruksområder eller brukes utenfor opprinnelig indikasjon, er i og for seg ikke et problem. Men når det fører til legemiddelmangel eller eksplosiv økning i offentlige utgifter, oppstår det gjerne noen dilemmaer. En ting er det økonomiske aspektet. Men i tillegg kan omgåelsen av regelverket føre til mangelsituasjoner. I Ozempic-tilfellet rammer dette diabetespasienter.

Farmasiforbundet positiv til rasjonering

– Beskjeden fra myndighetene er tydelig; diabetespasienter skal prioriteres, sier leder i Farmasiforbundet, Bodil Røkke.

Hun mener det er komplisert å sette pasientgrupper opp mot hverandre.
– Det er viktig at personer med fedme også skal få tilgang til moderne behandling for vektnedgang. Dette forebygger også forekomst av diabetes type 2. Men nå står vi i en global mangelsituasjon. Og det regjeringen gjør her, er å være tydelig. Og tydelighet er bra. Det gjør det også bedre for oss i apotekene, sier Røkke.

Avviklingen av den forhåndsgodkjente refusjonen på Ozempic er Røkke derimot usikker på om er den rette medisinen.
– Det vil føre til mye ekstraarbeid for landets fastleger når de må søke Helfo om Ozempic på blå resept for hver enkelt pasient. Legene vil altså ikke lenger selv få beslutte at en pasient får Ozempic på blå resept, påpeker hun.

Men Farmasiforbundet er positiv til rasjoneringsforslaget.
– Rasjonering i apotek vil gi mulighet til å prioritere pasienter som trenger det. Vi er generelt positive til tiltak som rasjonering når det i perioder er leveringsproblemer. Ikke bare for Ozempic, men for mange legemidler med kroniske forsyningsproblemer. Dette tiltaket er med sikre at de som har behov for legemidler får legemidlene. Vi mener en hjemmel for rasjonering i apotek vil sikre folkehelsen og pasientsikkerheten, sier Røkke.

Diabetesbehandling eller vektnedgang?

Leder i Diabetesforbundet, Britt Inger Skaanes, forteller om fortvilte diabetespasienter som ikke får tak i livsviktige medisiner.
– Ozempic er ment for å regulere blodsukkeret hos personer med diabetes type 2, slik at de kan få en best mulig helse. Vi vet at mange pasienter prøver flere ulike medisiner mot diabetes type 2, før de endelig finner alternativet som gir best blodsukkerregulering. For mange er det nettopp Ozempic. Vi får flere tilbakemeldinger fra personer som nå må reise lange avstander for å finne Ozempic i apotekene, eller som fortviler over at de må bruke alternative legemidler som ikke virker like godt eller gir plagsomme bivirkninger, sier Skaanes.

Hun sier de alternative medisinene mange diabetes pasienter må bruke, ikke har den samme beskyttende effekten mot hjerte-kar-sykdom som Ozempic har.
– Selv om det finnes alternative legemidler, er realiteten at flere pasienter ikke får like godt regulert diabetes som tidligere, sier Skaanes.

Mener sikret tilgang vil utjevne forskjeller

Hun er redd de nye endringene, som skal forhindre blant annet mangel på Ozempic, paradoksalt nok kan gjøre det vanskeligere for diabetespasienter å få tak i medisinen. – De foreslåtte endringene betyr at legene må søke om Ozempic for hver enkelt pasient. Vi frykter at det kan oppstå ulikheter der tilgangen avhenger av hvilken lege man har, og av pasienten selv – der de mest ressurssterke klarer å argumentere for at de bør få Ozempic, mens de med færre ressurser får avslag, sier Skaanes.

Statssekretær Bekeng deler ikke den bekymringen.
– Vi forventer at fastlegene behandler pasientene likt ut fra medisinske behov, og ikke økonomisk situasjon. I Folkehelsemeldingen som ble lagt frem i 2023, har regjeringen lagt stor vekt på å redusere de sosiale helseforskjellene. Å sikre at diabetespasienter får tilgang på et legemiddel som er tiltenkt dem, vil i seg selv utjevne helsemessige og sosiale forskjeller.