Sterk lønnsvekst i 2024 – men ulikt fordelt mellom sektorene

TBU-rapporten danner det tallmessige grunnlaget for lønnsoppgjørene i 2025. Den viser at gjennomsnittlig årslønnsvekst i 2024 var 5,2 prosent – samme nivå som frontfagsrammen som ble lagt til grunn i hovedoppgjøret i fjor.

Høyest vekst i Spekter-helse og blant industriarbeidere

Spekter-området i helseforetakene hadde høyest lønnsvekst i offentlig sektor, med 5,6 prosent. For industriarbeidere i NHO-bedrifter var veksten på 5,7 prosent, mens industrifunksjonærer havnet lavere – med en vekst på 4,7 prosent.

Også i stat og kommune var årslønnsveksten høy:

• Staten: 5,4 prosent

• Kommunesektoren: 5,4 prosent

• Undervisningsansatte i kommunene: 5,6 prosent

I privat varehandel, som organiseres gjennom Virke, var lønnsveksten beregnet til 5,1 prosent.

Overheng gir et løft inn i 2025

Flere sektorer går inn i årets oppgjør med såkalt lønnsoverheng – altså lønnsøkninger som ble gitt i fjor, men som får helårseffekt i år.

Overheng til 2025:

• Spekter helse: 2,0 %

• Kommunesektoren: 2,1 %

• Staten: 1,4 %

• Industrien samlet: 1,8 %

• Virke varehandel: 1,3 %

Disse tallene gir et viktig utgangspunkt for partene i lønnsoppgjøret, og vil påvirke hva som må til for å oppnå reallønnsvekst.

Reallønnsvekst tilbake

Etter flere år med reallønnsnedgang, ser det nå lysere ut for arbeidstakerne. Konsumprisindeksen (KPI) var 4,4 prosent i 2023, og anslås til 3,9 prosent i 2024. Det betyr at mange arbeidstakere fikk økt kjøpekraft i fjor, og at oppgjøret i 2025 har gode muligheter for å bygge videre på dette.

Ulikheter mellom grupper

Rapporten peker også på at lønnsglidningen – altså tillegg som gis lokalt eller utenom sentrale avtaler – varierer betydelig:

• I Spekter helse utgjorde glidningen kun 0,4 prosentpoeng.

• I staten: 1,2 prosentpoeng

• For industrifunksjonærer: hele 2,9 prosentpoeng

Samtidig peker TBU på at sammensetningseffekter – som aldersprofil, utdanning, og andelen deltidsansatte – påvirker de gjennomsnittlige lønnstallene.