Historisk løft for forsvaret:

Regjeringen har styrket forsvaret med 600 milliarder de neste 12 årene. Men har vi nok folk og personell? I panelet under Arendalsuka: Forsvarssjef Eirik Kristoffersen, forbundsleder i Parat forsvar, Johan Hovde, leder i Befalets Fellesorganisasjon, Dag Stutlien - og forsvarsminister Bjørn Arild Gram.

Stort behov for kompetanse og personell

For første gang står alle partiene på Stortinget samlet om en langtidsplan for Forsvaret. Men utfordringene er mange. - Jeg synes det lederen i Parat forsvar sier, er veldig interessant, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen.

Publisert Sist oppdatert
Lesetid: 2 min

Forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) er glad for at det nå er vedtatt et betydelig forsvarsløft, og sier: – At vi har fått enstemmighet om dette i Stortinget er politisk historisk, det er et uttrykk for at vi kommer sammen når det er noe som er viktig for nasjonen. Samtidig sier denne satsingen noe om det alvoret vi står i.

Han mener at en så ambisiøs 12-årsplan krever mye av hele det politiske Norge over tid, men han tror forutsetningene er til stede for at man skal klare å imøtegå ambisjonene.

Leder i Parat forsvar, Johan Hovde, leder i Befalets Fellesorganisasjon, Dag Stutlien - og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp).

– Men forsvarssektoren har fått et betydelig ansvar når mer av samfunnets ressurser brukes på forsvarsformål. Det er mye som er bra i vår sektor, men samtidig har vi noen utfordringer. Godt er det da at vi er mange som vil det samme, og da er partssamarbeid – og tillitt mellom oss – viktig.

Trenger kompetanseløft

Antallet vernepliktige skal økes med 50 prosent. Det skal på plass nesten 14 000 flere reservister, samtidig som det planlegges for 4500 flere ansatte – og en større satsing på både Heimevernet og kompetanseutvikling.

– Det viktigste for å lykkes er menneskene. Vi skal nok klare å bygge bygg og kjøpe utstyr, men vi trenger flere folk og riktig kompetanse. Vi skal rekruttere mye mer også, og øker utdanningskapasiteten med nesten en dobling på krigsskolene i en periode framover, sier Gram.

Forsvarsministeren peker på at det er en kamp om både kompetanse og arbeidskraft i samfunnet, og vektlegger at Forsvaret må være både attraktivt og konkurransedyktig i dette bildet.

Ser framover

Det viktigste er menneskene, sier forsvarssjef Eirik Kristoffersen til Parat24.

Forsvarssjef Eirik Kristoffersen er også opptatt av å holde på dyktige ansatte som allerede er om bord, og sier det er sammensatte årsaker som ligger til grunn når mange har valgt å slutte i senere tid.

– Det viktigste vi gjør nå, er å se framover og finne løsninger – slik at folk blir. Det som går igjen, er et ønske om forutsigbarhet – samt pensjonssaken.

Samtidig er han opptatt av at folk må få velge – også når det gjelder hvor de skal bosette seg, sier han.

Mange er utslitt

Leder i Parat forsvar, Johan Hovde, peker også på en undersøkelse som viser at 43 prosent av de ansatte i Forsvaret føler seg slitne etter endt arbeidsdag – mens 14 prosent føler seg utbrent. Undersøkelsen av 2023 viste også at én av fire vurderer å slutte i Forsvaret i løpet av et par år.

– Forsvaret er en attraktiv arbeidsplass, der man får gjøre mange spennende ting, men så har vi altså en systemfeil når det kommer til belastningen mange kjenner på. Nå må vi komme til bordet og løse problemet, sier han – og får støtte fra Gram, som sier:

– Vi må legge en plan som gjør at folk får en bedre balanse mellom fritid og jobb.

På direkte spørsmål fra Parat24 om hva han tok med seg fra Parats arrangement om langtidsplanen under Arendalsuka, sier forsvarssjefen:

– Jeg synes forslaget fra Johan Hovde, om at det kan være en del av løsningen å også bruke reservister, var veldig spennende. Jeg har hørt dette forslaget før, og jeg tror det ligger et potensial her. Vi trenger både folk og kompetanse, og da må vi se etter nye løsninger framover.

Powered by Labrador CMS