Hard dom fra egen faggruppe:
Sykefraværet fra vondt til verre med IA-avtalen
Avstanden er blitt større - ikke mindre - til målet i IA-avtalen om å redusere sykefraværet med 10 prosent på fem år. Det slår en egen faggruppe fast i sin ferske evaluering av avtalen. Rapporten danner mye av det faglige grunnlaget, når partene i arbeidslivet og myndighetene mandag starter å forhandle om en ny IA-avtale.
En ulykke kommer sjelden alene. Det får partene som nå skal forhandle fram en ny avtale om inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) erfare.
Utviklingen av sykefraværet spiller en sentral rolle i avtalen. Og før helgen kom nye tall fra NAV. De viser at fraværet steg med rekordfart i 2. kvartal 2024 og endte på 7,1 prosent; opp fra 6,4 prosent i årets første kvartal.
Les også: Vi blir stadig lengre borte fra jobb
Fersk evalueringsrapport
Minst like alarmerende er resultatene fra en fersk evalueringsrapport, laget av en bredt sammensatt faggruppe som har til oppgave å evaluere IA-avtalen.
Et av de sentrale målene med dagens avtale er å kutte sykefraværet med 10 prosent innen 2024. Men rapporten viser at avstanden til det målet er blitt større – ikke mindre – i løpet av de fem årene som rapporten omfatter, fra 2018 til og med 2023.
Slik oppsummeres utviklingen i sykefraværet - med rapportskrivernes egne ord:
Betydelig økning i IA-perioden
«Sykefraværsprosenten (andelen av de yrkesaktive som har både legemeldt og egenmeldt fravær, red.) har økt betydelig i denne IA-perioden, og avstanden til målet i IA-avtalen har dermed økt. Sammenligner vi årstallet for 2023 med årstallet for 2018 har sykefraværet økt med 17,5 prosent (…).»
I rapporten forklares mye av den negative utviklingen med pandemien. Samtidig stiller rapportskriverne spørsmål ved hvorfor fraværet fortsetter å holde seg høyt – også etter pandemien:
«Utviklingen sett under ett tilsier likevel at man også må se etter andre årsaksforklaringer. Det kan for eksempel være forhold relatert til sykefraværsoppfølgingen og rollen til arbeidsgiver, sykmelder og NAV», heter det i rapporten.
Ingen klare svar
Med andre ord: faggruppen har ikke noe klart og tydelig svar på hva mye av økningen i sykefraværet skyldes. Eller for den del hvordan det skal reduseres.
Hva som har skjedd med et annet sentralt mål i avtalen; å redusere frafallet fra arbeidslivet, særlig blant arbeidstakere på langtidssykemelding og blant tidligpensjonister, har faggruppen ikke greid å komme fram til noen begripelig konklusjon på.
Et lyspunkt kan like fullt noteres: Flere av dem som tar ut pensjon tidlig, fra 62 år, fortsetter å jobbe – helt eller delvis – ifølge faggruppens rapport.
