TBU: Prisene økte mer enn ventet i fjor
De høye strømprisene bidro til større prisvekst enn ventet i fjor. Dermed tapte mange i realiteten kjøpekraft. Det ble under fjorårets lønnsoppgjør lagt til grunn en prisvekst på 2,8 prosent, men som endte på 3,5 prosent, ifølge Teknisk beregningsutvalg for inntektsoppgjørene (TBU).
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Samfunnsøkonom i Parat, Tonje Krakeli Sneen, tror TBU undervurderer prisutviklingen.
– Det foreligger forventinger om en høyere underliggende inflasjon (KPI-JAE) i tiden fremover, blant annet på grunn av økte produsent- og råvarepriser, høye fraktrater, i tillegg til at NVE allerede har varslet høye strømpriser ut året, sier Parat-økonomen.
Usikkerhet knyttet til prisutviklingen
YS’ sjeføkonom, Merete Onshus, sier TBU-rapporten danner et viktig grunnlag for årets lønnsoppgjør. For 2022 beregner utvalget en prisvekst på 2,6 prosent.
– Hvis vi skal beholde kjøpekraften, må lønnsveksten havne på minst det samme, sier Onshus.
TBU peker på at det er usikkert hvordan prisutviklingen blir i år, og at dette særlig knytter seg til utviklingen i kronekursen og energiprisene. Det er også usikkert om de flaskehalsene som oppsto i den internasjonale produksjonen av varer og tjenester i 2021, også vil prege 2022.
– I 2021 ble energiprisene overraskende høye. Prisene internasjonalt på flere råvarer og frakt har gått kraftig opp, og det virker også inn på prisene her hjemme. I år er det stor spenning knyttet til om, og når, disse trendene snur, sier Onshus.
TBU kommer med et nytt anslag for prisveksten allerede 10. mars.
Lønnsutvikling
Fasiten for fjoråret, viser at ansatte i stat og kommune tapte kjøpekraft, mens de ansatte i finans og varehandel hadde høyest lønnsvekst og økte kjøpekraften.
Mange bransjer hadde lavere lønnsvekst enn prisveksten, som altså endte på 3,5 prosent. Dermed hadde de reallønnsnedgang.
Slik var lønnsutviklingen for forskjellige bransjer i fjor:
* NHO-bedrifter i Industrien, i alt: 3 prosent
* Industriarbeidere: 2,75 prosent
* Industrifunksjonærer: 3,25 prosent
* Varehandel, Virke: 4,75 prosent
* Finanstjenester: 4 prosent
* Offentlig forvaltning: 3 prosent
* Statsansatte: 2,8 prosent
* Kommuneansatte, i alt: 2,7 prosent
* Undervisningsansatte: 2,3 prosent
* Øvrige kommuneansatte: 2,8 prosent
* Spekter-bedrifter, helseforetakene: 3,5 prosent
* Øvrige bedrifter: 2,9 prosent
Snitt på 3,5
TBU beregner at snittveksten for lønnstakere under ett var på 3,5 prosent, og at de største forhandlingsområdene i snitt hadde en lønnsvekst på 3,4 prosent.
– Økte utbetalinger av bonuser bidro til å trekke lønnsveksten opp, skriver utvalget.
Gjennomsnittlig reallønn etter skatt vokste med 0,1 prosent fra 2020 til 2021.
TBU sørger for at partene har likt tallgrunnlag og en mest mulig felles forståelse av situasjonen i norsk økonomi før årets lønnsoppgjør starter.
