ThsF etterlyser handling fra regjeringen

ThsF mener flere av forslagene i NOU 2024:18 En universell tannhelsetjeneste vil påvirke arbeidshverdagen til tannhelsepersonell både i offentlig og privat sektor. Årmo viser til erfaringene etter at unge voksne fikk rett til redusert pris – en pasientgruppe som i stor grad forsvant fra privat sektor og la ytterligere press på den offentlige tannhelsetjenesten.

– Det må ikke bli slik at det kun er den offentlige tannhelsetjenesten som skal behandle hele Norges befolkning alene. Vi må sikre en ansvarlig oppgavefordeling mellom offentlig og privat sektor, sier Årmo.

Rettigheter må følges av økonomisk støtte

ThsF støtter forslaget om at alle skal ha rett til nødvendig tannbehandling, men advarer mot å gi slike rettigheter uten samtidig å sikre at folk faktisk har råd til å benytte seg av dem.
– En universell tannhelsetjeneste gir ingen reell endring for dem som ikke har råd til å oppsøke hjelp. Derfor må det på plass en egenandelsordning, gjerne gjennom en utvidelse av frikortsystemet, sier Årmo.

Hun peker på at dagens modell bidrar til store sosiale forskjeller:
– De med lavest inntekt går lenger med smerter før de søker hjelp, og da blir behandlingen ofte mer omfattende og dyrere. Dette er både urettferdig og ineffektivt.

Gratis tannregulering – et nødvendig første grep

Et annet forslag ThsF mener bør prioriteres, er gratis kjeveortopedi for barn og unge med reelt behov. I dag må foreldre ofte betale mellom 20 000 og 30 000 kroner i egenandeler – selv om øvrig tannbehandling er gratis for barn.
– Det er et merkelig paradoks at barn får gratis kirurgi, men ikke tannregulering. Dette er et av de første tiltakene som bør gjennomføres hvis vi mener alvor med å redusere sosial ulikhet, sier Årmo.

Bekymret for rekruttering og status

ThsF uttrykker også sterk bekymring for rekrutteringen til tannhelsesekretæryrket. Årmo peker på flere utfordringer: manglende forutsigbarhet i utdanningstilbudet, lite attraktivt yrkesbilde og fravær av teamopplæring mellom de ulike tannhelseprofesjonene.
– Når elever ser at tannhelsesekretærer ikke får bruke kompetansen sin, og at utdanningslinjer legges ned på grunn av lave søkertall, skaper det en ond sirkel. Yrket oppleves som uinteressant, og elevene velger det bort, sier hun.

ThsF mener utdanningene for de ulike profesjonene bør samles, slik at tannhelseteamet utdannes i fellesskap. – Det ville styrket både samarbeid, status og bærekraften i tjenesten.

Manglende oversikt og styring – særlig i kriser

Under pandemien ble det tydelig at myndighetene ikke hadde tilstrekkelig oversikt over privat sektor. Årmo mener dette må forbedres dersom det offentlige ansvaret skal utvides.
– I dag har myndighetene ingen reell oversikt over hva de private klinikkene tilbyr eller hvem som jobber der. Det ble et problem i krisesituasjoner, og må løses gjennom bedre styring og et felles register, sier hun.

ThsF er åpen for at dette ansvaret kan ligge i fylkeskommunene eller i nye tannhelseforetak, men peker på at behovet for overordnet styring uansett er tydelig.

– Regjeringen må konkretisere

NOU 2024:18 ble levert i september, men så langt har ikke regjeringen lagt fram noen konkret plan for oppfølging. Årmo viser til Arbeiderpartiets partiprogram, der det heter at universell tilgang skal innføres "trinnvis på en økonomisk bærekraftig måte".
– Hva vi skal legge i slike runde formuleringer, vil tiden vise. Men at tannhelse kan bli en ny velferdsreform – det er det mange som ønsker, sier hun.

Klart førsteprioritet

Hvis hun må trekke frem ett forslag fra NOU-en som bør prioriteres, er svaret klart:
– Uten tvil, gratis nødvendig tannbehandling for barn og unge. Det vil være et viktig og tydelig første steg mot en mer rettferdig tannhelsetjeneste.