Tøffe tak for organisert arbeidsliv

Er det for dyrt å melde seg inn i en fagforening? Det kommer an på hvem du spør. Selv om åtte av ti arbeidstakere er positive til fagforeningsmedlemskap, oppgir en av tre uorganiserte (30%) at de ikke melder seg inn fordi det koster for mye. Det er en dobling i løpet av to år.

For dyrt for de som tjener minst

Men bak gjennomsnittstallene gjemmer det seg store forskjeller. Nærmere halvparten av de yngre (40%), i aldersgruppen 30-44 år, synes prisen for å være medlem av en fagforening er for stiv.

Det samme gjelder de som oppgir å ha dårlig råd. Her svarer fire av ti (40%) at medlemskapet er for dyrt, mens andelen synker til en av seks (18%) blant de som anser sin økonomiske situasjon for å være «svært god».

 Forteller om fordelene

Også blant tillitsvalgte er opplevelsene delt på dette feltet.
– Jeg hører sjelden at det er dyrt, for jeg forteller hva du kan få igjen for medlemskapet. Selv synes jeg vår pris er grei, sett i forhold hva det koster å være medlem av de andre foreningene i bedriften.

Les også: Mona Steffensen: Årets tillitsvalgt i Parat for 2023

Det sier Mona Steffensen, hovedtillitsvalgt for Parat i Byggmakker CF. Kollega Drago Milovanovic ved Oslo Plaza har litt andre erfaringer:
– I en lavtlønnsbransje som vår sliter mange med økonomien. Og situasjonen er bare blitt verre etter pandemien. Da er 300-400 kroner i måneden for et fagforeningsmedlemskap mye penger. Slik er det, selv om jeg argumenterer med at man både får skattefradrag, billigere forsikring og mange andre fordeler for pengene. Gode argumenter, men ofte er de ikke gode nok, påpeker han.

Mange gratispassasjerer

Når gode argumenter ikke gjør inntrykk, kan årsaken være følgende: Rundt regnet halvparten (44 prosent) av de uorganiserte svarer uten å blunke at de oppnår samme lønns- og arbeidsvilkår uansett om de er medlem eller ikke. Den andelen har holdt seg på samme nivå i en årrekke.

Samtidig føler mange (29 prosent) at fagforeningen ikke ivaretar deres interesser. Også her er det små svingninger fra år til år. På den annen side frykter svært få (3 prosent) negative reaksjoner fra arbeidsgiver ved å stå fram som fagorganiserte. En del flere (15 prosent) oppgir å være prinsipiell motstander av fagorganisering – her har andelen falt merkbart de siste tre årene – mens 1 av 5 svarer at de ikke har fagforening på arbeidsplassen.

Skjæggerud: Mer utsatt for å bli utnyttet

Og hvordan reagerer en erfaren fagforeningsleder, når han ser slike resultater? Sett i et større perspektiv er YS-leder Hans-Erik Skjæggerud bekymret over at en synkende andel fagorganiserte, slik vi nå opplever, før eller senere vil føre til problemer for norsk arbeidsliv.

Han viser til at i andre land, hvor organisasjonsgraden har sunket, har også arbeidstakerne tapt posisjon, blitt mer utsatt for utnyttelse og negative arbeidsmarkedsreformer.
– Enn så lenge er norske arbeidstakere godt organisert og anerkjenner vår betydning. Men det er grunn til å være urolig, påpeker han og fortsetter:

Passivt forhold til å være organisert

– Det virker som om mange ute på arbeidsplassene får et stadig mer passivt forhold til å organisere seg. Og når passiv støtte innebærer at man ikke vil være med og betale for den jobben de tillitsvalgte gjør, gjennom kontingenten, har vi som fagforeninger et problem.

– Hva kan gjøres for å bøte på det problemet?

– Vår oppgave er å sørge for at gratispassasjerene blir færre, ikke flere. Da må vi også bli mye flinkere til å fortelle hvor viktig det er å være organisert. Er du med i en fagforening, har du trygghet både på jobb og hjemme, påpeker han og viser til følgende eksempel:

– Må kommuniseres bedre

– Gjennom YS-fordel, som også omfatter medlemmer av Parat oppnår du lavere rente på lån, gode priser på forsikring og fordelaktige tilbud på en lang rekke varer og tjenester. Det skjer nettopp fordi vi er sterke sammen. Og dette må vi kommunisere enda bedre enn i dag, formaner YS-lederen.

Dramatisk fall i kommunesektoren

Skjæggerud og hans kolleger har også noen andre utfordringer å bale med. Helt siden 2009 har fagforeningenes betydning vært på vei opp blant arbeidstakere flest. Toppen ble nådd i fjor; da svarte tre av fire arbeidstakere at de anså fagforeningene for viktige.

Men det siste året har noe dramatisk skjedd: Andelen «positive» har falt betydelig (fra 73 prosent til 67 prosent). Riktignok står fagforeningene stadig sterkere i offentlig enn i privat sektor. Men i årets Arbeidslivsbarometer krymper gapet betraktelig.

Særlig merkbar er denne utviklingen i kommunesektoren: innen barnehager og skoler, helse - pleie- og omsorgstjenester. Der har andelen arbeidstakere som oppfatter fagforeningene å være viktige falt fra 83 prosent i 2023 til 78 prosent i 2024. Men pilene peker også nedover i det private; i bransjer som transport og samferdsel, bank, finans og kultur.

Størst fall blant de yngste

Uavhengig av sektor er bildet det samme: på tvers av kjønn og aldersgruppe daler vurderingen av fagforeningenes betydning. Mest merkbar er nedgangen blant de yngste arbeidstakerne, de under 30 år; med et stup på hele 17 prosent.

For første gang blir arbeidstakerne også spurt om de synes fagforeningene er for tett koblet til de politiske partiene. En av fire mener dette ikke er noe problem. Hvorvidt resultatet kan tolkes slik at det store flertallet synes partitilhørighet faktisk er problematisk, gir ikke undersøkelsen noe svar på.

Tyngre å verve tillitsvalgte

Hver tredje arbeidstaker som tidligere ikke har vært tillitsvalgt, er positiv til å påta seg et slikt verv, viser årets barometer. Det er en liten oppgang fra i fjor. Her det igjen de yngre som skiller seg, men denne gangen i positiv retning: Hele 44 prosent er villige til å stille opp.

Interessant er det også å se på kjønnsbalansen: Mens kvinner er langt mer positive til å være fagorganiserte enn menn (75 prosent mot 60 prosent) er situasjonen motsatt på spørsmål om å stille som tillitsvalgt: Det sterke kjønn er mer sugne på tillitsverv enn sine kvinnelige kolleger: (36 prosent mot 29 prosent).

Mindre motiverte?

Faller motivasjonen blant de tillitsvalgte, spør fagfolkene bak Arbeidslivsbarometeret. Bakgrunnen er: På et batteri av spørsmål knyttet til denne problemstillingen, går utviklingen den veien høna sparker; bakover.

* Det tar for mye tid – svarer halvparten.

* For mye ansvar, oppgir en av tre.

 * De som stiller opp for å bidra til arbeidsfellesskapet – eller til å utvikle virksomheten – er også betydelig færre enn før.

 * Det samme har skjedd med dem som synes fagforeningsarbeid er interessant – eller som mener et slikt verv gir kompetanse.

– Mer enn nok med jobben

Og her er våre fagforeningsveteraner helt på linje:
– Det forplikter jo en del å ta et slikt verv. De fleste har mer enn nok med jobben og familie ønsker ikke å påta seg flere oppgaver, sier Mona og fortsetter:

– Bare det å få gjennomført et vanlig medlemsmøte kan være vanskelig nok, fordi nesten ingen stiller opp. Og blir det skrevet «valg» i innkallingen, kommer det i hvert fall ingen.

– Mange steder rår en ukultur

– Det er tyngre enn før å rekruttere folk, både til tillitsverv og som vanlige fagforeningsmedlemmer, i hotell- og restaurantbransjen, istemmer Drago og tilføyer:

Les også: Varsler om elendige lønnsbetingelser i hotell- og restaurantbransjen

– Arbeidssituasjonen er veldig krevende; mye stress, tungt arbeid og høy turnover. I tillegg rår det mange steder en ukultur; jeg er overrasket over hvor mange ledere i vår bransje som er negative til fagorganisering.

– Ja, det er en stor fordel å ha med seg en positiv ledelse. Det gjør også vårt rekrutteringsarbeid lettere, tilføyer Mona, som i halvannet år har fått frigitt en dag per uke til å drive organisasjonsarbeid.

– Det har vært veldig nyttig, understreker den hovedtillitsvalgte, som ble kåret til Årets tillitsvalgte i Parat 2023.

Kilde:

YS Arbeidslivsbarometeret 2024.

Gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet ved Oslo Met for YS blant et representativt utvalg yrkesaktive i alderen 18 til 67 år.