Tvungen lønnsnemnd etter Bristow-streiken: Hva visste regjeringen?

Fryktet det ville skje – og fikk rett

Da regjeringen fredag 8. mars valgte å gripe inn i streiken blant redningsmenn i Bristow Norway, skjedde det med henvisning til fare for liv og helse. På det tidspunktet var kun to ansatte tatt ut i streik.

For Parat, som organiserer redningsmennene, var inngrepet ikke uventet. Allerede tidligere samme dag advarte de om at arbeidsgiver kunne gi et bilde av situasjonen som ville føre til at regjeringen vurderte tvungen lønnsnemnd.
– Klarer arbeidsgiver å gi inntrykk av at liv og helse er i fare, er veien kort til regjeringens involvering og tvungen lønnsnemnd, sa Parats forhandlingsleder Lars Petter Larsen til Parat24 samme ettermiddag.

Stanset SAR – etter at én nøkkelperson ble tatt ut i streik

Konflikten tilspisset seg da en av de streikende var selskapets redningsteknisk ansvarlige – en rolle som Bristow selv hevdet var kritisk for å opprettholde driftstillatelsen for søk- og redning (SAR).

Bristow valgte da å suspendere hele SAR-tjenesten ved alle baser i landet. Ifølge arbeidsgiver kunne ikke tjenesten drives lovlig uten at denne personen var tilgjengelig.

Parat har hele tiden vært uenig i dette.
– Selskapet reduserer ikke tjenesten når denne personen har turnusfri, har ferie eller er syk. Vi mener det ikke er grunnlag for å si at SAR-tjenesten må suspenderes kun fordi vedkommende er tatt ut i streik, uttalte tillitsvalgt Knut-Arne Haraldsen.

Hva bygget regjeringen beslutningen på?

Ifølge regjeringens proposisjon til Stortinget, Prop. 65 L (2024–2025), var beslutningen om tvungen lønnsnemnd basert på at «SAR-beredskapen på fem av seks områder ble vurdert som ute av funksjon», noe som berørte «om lag 80 prosent av aktiviteten på norsk sokkel».

Regjeringen la til grunn at situasjonen utgjorde en fare for liv og helse, og at det ikke fantes tilstrekkelig erstatningsberedskap.

Luftfartstilsynet presiserer at det er operatøren selv som må vurdere om driften er i samsvar med tillatelsen. Det er dermed uklart om myndighetene foretok en selvstendig vurdering før SAR-tjenesten ble stanset.

Det fremgår heller ikke av proposisjonen at det ble gjort noen uavhengig juridisk eller operasjonell vurdering av hvorvidt fraværet av redningsteknisk ansvarlig faktisk gjorde tjenesten ulovlig. Departementet skriver at vurderingen «måtte bero på selskapets opplysninger».

Kritikk fra Parats advokat

Advokat i Parat, Christen Horn Johannessen, sier det fortsatt er uklart hva regjeringens beslutning faktisk bygget på.
– Hvis myndighetene har lagt arbeidsgivers vurdering til grunn uten kontroll, er det alvorlig. Og hvis Bristows påstand stemmer, og det faktisk ikke er mulig å drive SAR uten én bestemt person, da har de drevet ulovlig hver gang den personen har hatt fri, sier Johannessen.

Han viser til at Gassco, som koordinerer mye av sokkelaktiviteten, opplyste at de kunne redusere risikonivået ved å stanse eller utsette enkelte operasjoner. Havindustritilsynet gjorde ingen egne sikkerhetsvurderinger, men baserte seg på informasjon fra Bristow, Equinor og Gassco.

Johannessen mener saken reiser prinsipielle spørsmål:
– Hvis arbeidsgivere oppdager at de kan fremtvinge tvungen lønnsnemnd ved å hevde fare for liv og helse – uten at påstanden kontrolleres – åpner det for det jeg vil kalle arbeidsgiverstyrt unntaksrett.

Han stiller også spørsmål ved Stortingets behandling av saken:
– Jeg håper Stortinget tar seg tid til å vurdere hva som faktisk skjedde. For dette handler ikke bare om én streik. Det handler om hvem som får definere virkeligheten i en arbeidskonflikt.

Påstand om feilinformasjon

Parat har tidligere uttrykt bekymring for at Bristow kan ha overdrevet konsekvensene av streiken overfor både myndigheter og kunder.

Tillitsvalgte reagerer særlig på at Bristow i kommunikasjon med kundene skal ha påstått at redningsmennene krevde 23 prosent lønnsvekst. Dette avviser Parat, som sier kravet var i tråd med det flygergruppen fikk, samt en forsiktig økning av det allerede tariffestede beredskapstillegget.

I artikkelen publisert av Parat 8. mars beskriver de denne fremstillingen som feilinformasjon, og stiller spørsmål ved hvorfor arbeidsgiver velger å sende ut denne typen kommunikasjon midt i en pågående arbeidskonflikt.

Hva skjer nå?

Torsdag 24. april skal Stortinget behandle lovforslaget knyttet til tvungen lønnsnemnd i Bristow-konflikten. Parat følger behandlingen tett, og vurderer videre tiltak i Rikslønnsnemnda eller eventuelt rettslig.

Bristow Norway og Arbeids- og inkluderingsdepartementet er kontaktet for kommentar, og artikkelen vil bli oppdatert fortløpende.