Unge menn er minst fornøyd med jobben

YS' Arbeidslivsbarometer har undersøkt folks opplevelse av egne arbeidsvilkår, stress og mestring helt siden 2009. Nå viser barometeret bunnmålinger på flere punkter.

Unge, og da særlig de under 30 år, er den gruppen arbeidstakere som er minst fornøyd. Kun 59 prosent i denne aldersgruppen svarer at de er fornøyde med jobben.

Parat-leder Unn Kristin Olsen sier tallene er bekymringsfulle og må tas på største alvor.

- De unge har et langt arbeidsliv foran seg, og for å ikke falle utenfor er det viktig at tiltak blir iverksatt. Vi er helt avhengige av at alle unge som kan jobbe, har muligheten til det. Her må arbeidsgiverne erkjenne sitt ansvar når det gjelder inkluderende arbeidsmiljø, forventningsavklaringer og kulturforskjeller. Unge arbeidstakere har ofte forskjellige verdier og  prioriteringer sammenlignet med litt eldre arbeidstakere, sier hun.

Store variasjoner

Det er store variasjoner over tid i kjønnsforskjellene blant arbeidstakere under 30 år. I 2021 var 77 prosent av mennene i denne aldersgruppen fornøyd med jobben. I løpet av de tre siste årene har andelen unge menn som er fornøyd med eget arbeid falt fra 76,9 til 52,8 prosent.  For ett år siden lå andelen fornøyde på 65,3 prosent, altså ser vi et fall på nesten ti prosentpoeng på ett år.

Andelen kvinner under 30 år som er fornøyde med jobben nådde et bunnpunkt i 2022 med 58 prosent. Fra 2022 til 2023 økte andelen til 65 prosent. I år er 64 prosent i denne gruppen fornøyd med jobben. 

Ønsker nettverksbygging

Olsen sier at Parat som arbeidstakerorganisasjon vil fortsette sitt målrettede arbeid for å forbedre arbeidsforholdene.

- Det handler om helse, trygghet og trivsel på arbeidsplassen. Og vi må fortsette vår kamp for rettferdige lønninger og arbeidsvilkår. Så må vi påse at arbeidsgiverne tar ansvaret med å følge avtaleverket vi har fremforhandlet - og at de følger lovene som gjelder. 

Videre sier hun at arbeidsgiverne må være bevisst på å skape et inkluderende og støttende arbeidsmiljø for unge ansatte. 

- Parat kan bli enda flinkere til å tilrettelegg for nettverksbygging blant unge medlemmer, slik at de kan dele erfaringer, støtte hverandre og bygge fellesskap, legger hun til. 

Møter glansbilder

Flere unge sliter psykisk, og Olsen tror sosiale medier kan være med på å gi unge en følelse av meningsløshet i møte med glansbilder og vellykkethet på eksempelvis Instagram og Snap.

- Sosiale medier gir ofte et urealistisk bilde av virkeligheten, der folk deler de beste øyeblikkene fra livet sitt. Dette kan føre til at unge føler seg utilstrekkelige, eller føler at det er vanskelig å leve opp til forventningene omverden har av dem, framholder hun – og legger til at det er viktig å huske at det som deles i sosiale medier ofte er en overfladisk fremstilling. 

- Alle har sine egne utfordringer og kamper. Livet går litt i bølgedaler, det er normalt og vi må også passe på at vi ikke sykeliggjør det normale.

Pandemi-ettervirkninger

Olsen tror ikke det er umulig at ettervirkninger av pandemien kan spille en rolle i disse siste målingene av de unges trivsel på arbeidsplassen.

- Forskning viser at mange unge har opplevd økt stress og angst som følge av pandemien, noe som kan påvirke deres evne til å ta kontroll over egen trivsel. Mange unge har vært isolert fra venner og sosiale aktiviteter i lange perioder, noe som kan ha ført til at de føler seg mer usikre i sosiale situasjoner. I tillegg kan det å være mye hjemme, og bruke digitale plattformer for å opprettholde sosiale forbindelser, ha ført til en avstand fra virkelige interaksjoner, sier Parat-lederen.

Konsekvenser 

Også når det gjelder det å jobbe deltid – og bekymringer knyttet til det å klare å stå i 100 prosent-stilling over tid, er unge svært representert.

- Det er bekymringsverdig da vi har stor mangel på arbeidskraft innfor viktige yrker i Norge. Det at mange unge mener vi har et så tøft arbeidsliv at de ikke kan bidra på heltid er svært bekymringsfullt. Det at man ikke har en lønn som en kan forsørge seg selv på vet vi har store konsekvenser for den enkelte og for samfunnet. Færre i heltidsstillinger vil sette press på velferdsstaten vår. Men det som bekymrer meg enda mer er det utenforskapet deltidsstillinger kan føre til, sier Olsen.