Universitetsmuseet markerer 200 år
Universitetet i Bergen fylte nylig 200 år, og markerte jubileet med både høytidelig seremoni og åpen kunnskapsfest for hele byen. Feiringen løftet fram universitetets lange historie – fra Bergens Museum i 1825 til dagens brede forsknings- og utdanningsmiljø. Blant dem som bidrar til å holde kunnskapsinstitusjonen levende, er mange av Parats egne medlemmer.
Blant de ansatte er mange medlemmer i Parat, både ved Universitetsmuseet og ellers ved universitetet. Her jobber forskere, konservatorer, teknikere, formidlere og administrativt ansatte med å bygge opp, bevare og dele kunnskapen som universitetet er tuftet på. I jubileumsåret settes nettopp deres arbeid i sentrum – med åpne dører, nye utstillinger og et bredt program som favner både historien, samtiden og framtiden.
Fra mahogniskap til digital formidling
Stortingspresident Wilhelm Frimann Koren Christie grunnla Bergens Museum i 1825. Siden den gang har museet utviklet seg fra å stille ut standsmessige mahogniskap til å bli et internasjonalt forsknings- og formidlingsmiljø. I dag huser Universitetsmuseet over 4,5 millioner gjenstander, og har vært arena for en rekke vitenskapelige gjennombrudd, både nasjonalt og internasjonalt.
Under den offisielle markeringen fredag 25. april deltok blant annet forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Gjerløw Aasland og UiBs rektor Margareth Hagen. En plakett til minne om museets grunnlegger ble avduket utenfor museet.
To dager senere, søndag 27. april, åpnet Universitetsmuseet dørene på vidt gap for hele byen. Kunnskapsfesten bød på gratis inngang, foredrag, rebusløp, plantepressing, forskermøter og omvisninger i museets nye jubileumsutstillinger. For både barn og voksne ble det en dag full av oppdagelser.
200 gjenstander, 200 fortellinger
Høydepunktet i april var åpningen av jubileumsutstillingen Bare kunnskap som deles har verdi, som presenterer 200 gjenstander og fortellinger fra hele museets virke. I tillegg vises den nye naturhistoriske utstillingen Bare bein, og Universitetsbibliotekets spesialsamlinger har åpnet en ny bokutstilling med tittelen Amor librorum nos unit – 200 år med bøker og studenter.
Langs balustraden i Muséhagen finner publikum også en tidslinje som trekker opp sentrale milepæler i museets utvikling. Her vises blant annet hvordan museet i 1853 ble offentlig og fikk delt samlingene i natur- og kulturhistoriske avdelinger – begge med gratis adgang. I dag er bygget for kulturhistorieavdelingen stengt i påvente av nødvendig oppgradering, men ambisjonene for museets fremtid er fortsatt høye.
– Et museum i verdensklasse
– Jeg håper jubileumsåret gir byens befolkning og publikum generelt ny kunnskap om museets samlinger og forskningen ved universitetet, både gjennom utstillinger, foredrag, aktiviteter og andre formidlingsprosjekter, sier museumsdirektør Kari Loe Hjelle.
Hun beskriver Universitetsmuseet som en institusjon i kontinuerlig utvikling, med høy faglig kvalitet og sterke formidlingstradisjoner.
– Jeg har alltid likt å komme nær gjenstander i utstillinger og å møte folk og miljøer i samtale og kunnskapsutveksling. Det får vi rikelig anledning til dette året, sier hun.
Gjennom store deler av historien har museet vært åpent for folket. Allerede i 1887 startet foredragsserien Foredrag for hvermand, som gikk for fulle hus helt frem til etter andre verdenskrig. Serien vekkes nå til live igjen som en del av jubileumsåret, under temaet Kultur- og naturarv under press.
