Utvalg foreslår nasjonal strategi for å redusere sykefravær blant kvinner

Arbeidsorganisering som helseutfordring

– Helseproblemer blant kvinner skyldes ofte måten arbeidet er organisert på i kvinnedominerte yrker og bransjer, slår utvalget fast.

De har sett på kvinners arbeidshelse og foreslår tiltak som kan bedre kvinners helse i arbeidslivet og redusere sykefravær og frafall.

Fysiske belastninger, psykososialt stress og eksponering for vold og trakassering er vanlige risikofaktorer, og det er behov for målrettede tiltak som kan forbedre arbeidsmiljøet, ifølge utvalget.
– Mange av disse yrkene er utsatt for doble belastninger, både psykiske og fysiske på en gang. Dette vil kunne forsterke de negative helseeffektene. Denne utviklingen må vi snu, sier Hege Herø, avdelingsleder for samfunnspolitisk avdeling i YS og representant i kvinnearbeidshelseutvalget.

Overlevert til regjeringen

Tirsdag leverte utvalget sin rapport til arbeids- og inkluderingsminister Tonje Brenna (Ap).

Rapporten slår fast at kvinner har høyere sykefravær enn menn, og at flere kvinner står utenfor arbeidslivet som følge av helseproblemer knyttet til arbeid.
– Det er ekstremt verdifullt at norske kvinner deltar mer i arbeidslivet enn de gjør i de fleste land. Skal vi ta vare på det i fremtiden, er det nyttig å vite hva som kan gjøre at kvinner holder seg friskere og tilknyttet arbeidslivet over tid, sier Brenna.

Kvinners langtidsfravær anslås å koste samfunnet 59 milliarder årlig, ifølge en rapport fra Vista analyse som regjeringen har bestilt.

Brenna peker på at mer enn 30 prosent av sykefraværet er koblet til arbeidsmiljøet. Kvinner har høyere sykefravær enn menn, og flere kvinner er uføre.

Systematisk innsats og nasjonal strategi

Utvalget foreslår en rekke tiltak for å snu utviklingen, fra bedre tilrettelegging i arbeidslivet til styrket partssamarbeid og økt kunnskap om kvinners arbeidsmiljø. Blant tiltakene som foreslås er en nasjonal arbeidsmiljøstrategi.
– Nå trengs det en enda større innsats for mer systematisk arbeidsmiljøarbeid. Utvalget viser i stor grad til IA-avtalen 2025–2028, og påpeker viktigheten av at hele arbeidslivet tar virkemidlene i bruk, sier Herø.

Hun mener det er vilje i arbeidslivet til å gjøre endringer, men at det ikke alltid er lett å sette i gang tiltak i praksis.
– Hverdagens travelhet og ressursmangel kan gjøre det vanskelig å komme i gang med tiltak som involverer både ledere, tillitsvalgte, verneombud, bedriftshelsetjeneste og ansatte «på gølvet». Men dette er investeringer som er veldig lønnsomme på lang sikt, sier hun.

Brenna mener forslagene i rapporten gir et godt grunnlag for videre arbeid med å redusere kjønnsforskjeller i arbeidshelse og fravær. Hun trekker frem at systematisk forebygging og bedre arbeidsmiljø er avgjørende for å få flere kvinner til å kunne stå i jobb, og viser til at et av tiltakene utvalget trekker frem er en nasjonal arbeidsmiljøstrategi.
– Det har jeg lyst til å se nærmere på. For å bedre kvinners arbeidshelse må det jobbes med å forebygge og forbedre arbeidsmiljøet, avslutter Brenna.

Den viktigste jobben gjøres på arbeidsplassen

Også utvalgsleder Nina Tangnæs Grønvold peker på arbeidsplassen som hovedarena for tiltak på området.
– Arbeid kan bidra til sykdomsutvikling, forverre eksisterende helseplager, eller være en kilde til god helse, forklarer Nina Tangnæs Grønvold.

Hun mener at arbeidsplassene må bli flinkere til å fange opp risikofaktorer og møte utfordringer med konkrete tiltak.
– Det største potensialet for forbedring av kvinners arbeidshelse ligger i å forsterke og forbedre det systematiske arbeidsmiljøarbeidet for kvinner på arbeidsplassene, med bedre risikovurderinger og mer målrettet forebyggende arbeidsmiljøarbeid, sier Grønvold.

Hun understreker at det særlig er i kvinnedominerte næringer og yrker det er mest å hente – områder som omfatter mange kvinner og der arbeidet ofte er preget av emosjonelle og relasjonelle krav kombinert med ergonomiske belastninger.

Utvalgslederen trekker også frem at det å spre og ta i bruk den nye kunnskapen som nå er samlet i NOU-en, er et tiltak i seg selv.
– For å få resultater må den nye kunnskapsoppsummeringen i NOUen gjøres kjent i norsk arbeidsliv, slik at vi kan følge opp utfordringene basert på dokumentert kunnskap om hvordan ting henger sammen og hva som virker, understreker Nina Tangnæs Grønvold.

Rapporten sendes på høring

Utredningen sendes nå på høring. I tiden fremover skal partene i arbeidslivet, organisasjoner og fagmiljøer komme med innspill til anbefalingene, før regjeringen beslutter hvordan rapporten skal følges opp.