Viktig pensjonsseier
Tirsdag behandlet finanskomiteen forslag fra regjeringen om egen pensjonskonto, og fjerning av ettårsregelen. I dag får ikke folk som står mindre enn ett år i samme jobb med seg pensjonen som er oppspart, det taper norske arbeidstakere rundt 350 millioner kroner på i året. Nå endres regelverket.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Leder i Parat, Vegard Einan, sier dette er svært gledelig og er noe Parat og YS har jobbet lenge for, både overfor Stortinget, regjeringen og sammen med andre fagforbund. – At regjeringen ville endre loven og innføre pensjonskonto ble tidlig tydelig, så lenge partene i arbeidslivet var enige om retningen, sier han. Einan sier at når regjeringen nå også vil innføre rett til pensjon for korte arbeidsforhold er en kjempeseier spesielt for unge arbeidstakere med flere korte ansettelsesforhold og alle andre midlertidig ansatte. – Samtidig vil denne endringen medføre at det ikke er en så åpenbar fordel å ansette midlertidig, når man likevel må betale pensjon til de som jobber mindre enn 12 måneder.
Pensjonsinntekten består av to elementer. Det er pensjon fra folketrygden, og tjenestepensjon innbetalt i fellesskap av arbeidsgiver og den enkelte arbeidstaker. Regelverket er likevel utformet slik, at i arbeidsforhold under et års varighet – der får ikke arbeidstaker med seg innbetalt og opptjent pensjon. Denne tilfaller arbeidsgiver. Nå foreslår regjeringen å endre regelverket, og får støtte fra Finanskomiteen på Stortinget.
Fjerning av ettårsregelen har vært et viktig krav for Parat og en samlet arbeidstakerside. NHO er imot endringen fordi det vil gi økte utgifter for arbeidsgiverne. Pensjonsleverandørene anslår at det tilbakeføres omlag 350 millioner kroner årlig til arbeidsgiverne, på bakgrunn av ettårsregelen, melder Dagsavisen.
Einan sier at når regjeringen innfører dette på tross av motstand fra arbeidsgiversiden, tolker han det som et signal om at regjeringen faktisk mener at alt arbeid skal lønne seg.
– Hittil har arbeidsgivere tjent penger på korte arbeidsforhold, ved at de har spart pensjonsutgifter på disse arbeidstakerne. Det setter nå Stortinget en strek over ved å støtte regjeringens forslag, sier han.
Einan sier at på vegne av alle de som går på korte kontrakter og ikke minst de bedriftene som ønsker å benytte fast ansatte og nå får en mer rettferdig konkurranse, er det bare å takke og rose regjeringen for endringen.
Leder av finanskomiteen på Stortinget, Henrik Asheim (H), sier det er bred enighet om at endringene skal innføres nå.
– Vi står veldig klart på det regjeringen har foreslått. Dette mener vi er en helt rimelig endring fordi det skal lønne seg å jobbe, og det skal også lønne seg med tanke på pensjon, sier Asheim til FriFagbevegelse.
Det er også bred enighet om innføringen av en samlet pensjonskonto for hver arbeidstaker.
– Alt i alt er det veldig bra å få en egen pensjonskonto. Det gjør det mer oversiktlig for den enkelte, og det tydeliggjør ansvaret, sier Asheim til nettstedet.
Fra NHOs side har det vært uttrykt bekymring for at arbeidsgiverne får ansvar for å forvalte pensjon fra tidligere arbeidsforhold.
Les også: Pensjonskonto med opptjening fra første krone
Les også: Individuell pensjonskonto
Arbeiderpartiet stiller seg også bak forslagene som skal behandles tirsdag, men mener at ettårsregelen ikke er den viktigste seieren på veien mot pensjon fra første krone.
– Det viktigste er å fjerne regelen om at man ikke får pensjon for inntekt under 1G. Vi skjønner ikke hvorfor man ikke kan si B når man sier A. Det er bare viljen det står på, sier Rigmor Aasrud (Ap) til FriFagbevegelse.
Aasrud er nestleder i finanskomiteen og saksordfører for saken.
Grunnbeløpet i folketrygden (1G), er på 96.883 kroner. Inntekt under dette beløpet gir ikke grunnlag for pensjonsopptjening. Man får heller ikke opptjent tjenestepensjon dersom man er under 20 år eller man står i en deltidsstilling som er under 20 prosent av heltid.
Vegard Einan sier at Parat har store forventninger til det varslede partssammensatte utvalget regjeringen vil nedsette for å utrede ytterlige endringer, der vårt mål er pensjon fra første krone.
– Det vil gjøre det enda mer lønnsomt å jobbe samtidig som mange vil få betydelig mer i pensjon, spesielt lavtlønte som i tillegg som oftest er kvinner, sier han.
Einan sier at det neste hovedmålet for fagbevegelsen og myndighetene må derfor være å finne løsning på disse områdene og på sikt øke innskuddsgrensene i innskuddspensjonsloven.
– Da vil pensjonsreformen i privat sektor på mange måter være komplett.
Ekstern lenke: Innstilling fra finanskomiteen om endringer i innskuddspensjonsloven – egen pensjonskonto
