Forslag til nye AFP-regler:
Vil koste 600 millioner kroner
Fellesforbundet står fast ved sin motstand mot å erstatte dagens AFP-ordning med en ny modell, bedre tilpasset yngre arbeidstakere i service-bedrifter. Forbundets egne forslag til endringer i dagens ordning, vil etter Parats beregninger gi årlig gi ca. 8600 nye AFP-mottakere og koste ca. 600 millioner kroner ekstra - per år.
– Skal alle arbeidstakere ha sin andel av en opptjeningsordning, vil kostnadene ved AFP øke betraktelig.
Med disse ordene skjøt Fellesforbundets leder Jørn Eggum nok en gang ned den modellen NHO og LO sentralt tidligere er blitt enige om for avtalefestet pensjon i privat sektor. En modell Fellesforbundet sa nei til på sitt landsmøte høsten 2023 – og dermed fikk stoppet.
Siden den gang har Fellesforbundets satt ned sitt eget utvalg som har kommet med flere forslag til å endre dagens AFP-ordning. Det er disse forslagene forskningsstiftelsen FAFO nå har analysert en del konsekvenser av – på oppdrag fra Fellesforbundet. Og hva ble fasit? Oppdragsgiveren var ikke i tvil:
– Tåler møtet med virkeligheten
– Rapporten viser at våre forslag tåler møtet med virkeligheten og har flere gode egenskaper - egenskaper som bør tas med i arbeidet med å utvikle ordningen videre, sa Eggum – med kledelig bergensk beskjedenhet.
For Fellesforbundet vil heller reparere dagens AFP-ordning fremfor å satse på LO og NHOs felles nyskapning. Bakgrunnen er først og fremst at modellen ifølge forbundslederen legger opp til at en arbeidstaker må ha 35 til 40 års opptjening for å oppnå en ytelse på dagens nivå.
– Mange klarer ikke å se for seg en yrkeskarriere i privat sektor der mer enn 35 år skal være i en bedrift med tariffavtale, understreket han og fortsatte:
Aksepterer ikke pensjonskutt
– Den rapporten vi nå har fått (fra FAFO, red.anm.) viser at kun 25 prosent av kullet født i 1973, hadde mer enn 20 år i en AFP-bedrift ved fylte 50 år. I tillegg viser rapporten at en av fire faller ut av ordningen etter mer enn fylte 53 år.
– Flertallet av våre medlemmer har grunn til å frykte en betydelig reduksjon i AFP med en slik opptjeningstid. Det kan vi ikke akseptere, slo mannen som etter alle solemerker blir ny LO-leder fast.
Eggum påpekte at Fellesforbundet med sine innspill og endringsforslag har et klart, overordnet mål: Langt færre arbeidstakere enn i dag skal uforskyldt miste den ytelsen de hadde krav på etter mange år i en AFP-bedrift. Og han fremholdt:
– Det er ikke gitt noen av oss å si hvor vi er ved fylte 62 år. Ved å fjerne det absolutte kravet, om at du skal være ansatt i en AFP-bedrift når du går av med AFP, vil ordningen fremstå enklere og tryggere for de fleste.
Mer fleksible krav
I praksis vil Fellesforbundet gjøre kravene for å kvalifisere til AFP mer fleksible, og samtidig mer forutsigbare enn i dag. For eksempel skal det holde å ha jobbet til sammen 18 år i en AFP-bedrift for å ha rett til ordningen den dagen du fyller 62.
– Rapporten fra Fafo viser hvor mange og hvem dette vil treffe og hvor mye det vil koste, hevdet Eggum. Men der gjorde forbundslederen opp regning uten vert. For på dette punktet er FAFO, som selv kaller «rapporten» notat, ikke veldig eksplisitt.
Det vises i notatet til beregninger gjort av Fellesordningen, som administrerer AFP- ordningen, og konsulentselskapet Gabler. Her går det frem at Fellesforbundets ulike forslag til å endre reglene for å kvalifisere til AFP, vil gi en økning i antall mottakere på 7 prosent.
Prislapp: Ca. 600 millioner
2023-tallene til Fellesordningen (årsberetning for 2024 er ennå ikke offentliggjort) viser ifølge NAV.no at antall nye årlige mottakere steg med ca. 10.000 fra året før; til 123.800.
Legger man til virkningen av Fellesforbundets forslag for 2024, vil antallet nye mottakere ved inngangen til 2025 være ca. 8600. Ettersom den gjennomsnittlige utbetalingen til hver mottaker ligger på vel på vel 70.000 kroner, ville ekstra-kostnaden ligge godt over en halv milliard; ca. 600 millioner kroner, i året.
Eggum hadde ingen konkrete forslag til hvordan ekstrakostnadene ved Fellesforbundets forslag skal dekkes inn. Samtidig vedgikk han det gjenstår mange utfordringer med dagens ordning, som Fellesforbundet ikke har noen forslag til løsning på.
Har ingen løsning for de unge
– Mange av våre medlemmer jobber i bedrifter som nesten bare sysselsetter ungdom, for eksempel innen servering. De har vanskelig for å se verdien av en AFP-ordning som bygger på prinsippet om alt eller ingenting, sa Eggum, som heller ikke hadde noen tro på å etablere en opptjeningsordning for de stadig flere som bytter arbeidsplass ofte:
– Skal alle de 950.000 som jobber i en AFP-bedrift ha sin andel av en opptjeningsordning, vil kostnadene ved AFP øke betraktelig. Da tror jeg heller vi på mange måter må tenke nytt for ansatte i disse bransjene, sier Jørn Eggum.
