YS Arbeidslivsbarometer 2024
-Viser at vi har et godt arbeidsliv
Totalinntrykket er overveiende positivt: Vi har et godt arbeidsliv i Norge. - Det rokker ikke årets undersøkelse ved, sier Parats nestleder Anneli Nyberg etter presentasjonen av Arbeidslivsbarometeret på Arendalsuka tirsdag i regi av YS.
Samtidig er nestlederen rask med å tilføye:
- Det vil alltid være enkelte resultater som gir grunn til bekymring. Slik er det også i år. Men det er når slike utslag gjentar seg over tid og danner mer langsiktige trender, at de må tas på alvor av oss som fagforening, sier Nyberg.
Sender signaler om hva vi bør jobbe med
For selv om mange ting går bra, betyr ikke det at det ikke finnes ting å jobbe med.
- Og det er slik jeg velger å se på barometeret. Det sender opp noen små, røde flagg på områder vi bør vie ekstra stor oppmerksomhet, sier hun.
- Hvilke røde flagg har du festet deg ved etter det som kom
fram i i årets barometer?
- Politikerne Anette Trettebergstuen og Michael Tetzchner var
inne på det da de debatterte resultatene fra årets barometer: Man kommer ikke
utenom at den økonomiske situasjonen påvirker oss i stor grad – på mange ulike
måter, sier Parats nestleder.
Ikke noe enkelt svar
- For enkelte kan det være snakk om så grunnleggende ting som hva de har råd til å handle inn til middag. Det virker også inn på hvor usikre vi kjenner oss på mange områder, som spørsmål om helse og tillit, om trivsel og jobbsikkerhet.
- Alt dette henger sammen og befinner seg utenfor den enkelte arbeidsplass og fagforening sin kontroll. Og dessverre finnes det heller ikke noen quick fix som kan løse alle disse utfordringene. Da hadde vi funnet det for lengst, sier Nyberg.
- Det er vel en viss forskjell på hvordan og hvem som
rammes?
- Vi vet at enkelte grupper er mer utsatt enn andre. Ikke minst gjelder det ungdom, som i utgangspunktet har en
løsere tilknytning til arbeidslivet. Man
er kanskje student, har bare en deltidsjobb eller et vikariat. Det er
skremmende å se, slik YS-leder Hans-Erik Skjæggerud var inne på under sin
innledning, at andelen yngre arbeidstakere som frykter for egen helse og
dårligere jobbmuligheter, stiger så mye som den gjør.
Oppløftende oppslutning om likhet
Samtidig gleder nestlederen seg over at likhetstanken stadig står sterkt blant norske arbeidstakere.
- I en tid da lavlønnsgrupper sliter mer enn før, er det oppløftende at et stort flertall mener det er viktig å beholde en veldig sammenpresset lønnsstruktur. Dette er noe vi som fagforening også må tenke mye på, påpeker hun.
- Vi har et ansvar for at det ikke blir så store forskjeller, at man må ha to og tre jobber for å oppnå en inntekt det går an å leve av. Og det gjelder alle i norsk arbeidsliv.
- Hvordan reagerer du på at andelen som mener arbeidsgiver
ikke verdsetter kompetanse øker? Kompetanse er jo et felt Parat har satt sterkt
søkelys på.
- Det er veldig vanskelig å vite hva som ligger bak. For
arbeidslivet etterspør jo kompetanse i økende grad. Så dette må vi gå mer i
dybden på.
- Er det enklere å tolke de resultatene som viser at mange arbeidstakere mener fagforeningenes betydning har sunket – og at det er for dyrt å være medlem?
- Ja, dette er et signal som vi absolutt må ta på alvor. Samtidig er dette noe som alle fagforeninger må se på kontinuerlig; hvordan skal jobbe for å bli oppfattet som en relevant og viktig del av norsk arbeidsliv. Men her og nå får vi en nyttig påminnelse hvor viktig dette arbeidet er.