
YS krever reallønnsvekst i årets lønnsoppgjør
Fredag 14. mars startet lønnsoppgjøret mellom YS og NHO. YS krever reallønnsvekst for sine medlemmer, men forhandlingene skjer i en tid med økonomisk usikkerhet. – Vi må sikre at vanlige lønnsmottakere får sin rettmessige andel av verdiskapningen, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.

Fredag utvekslet YS og NHO krav i årets lønnsoppgjør. YS krever at lønnsveksten overstiger den forventede prisveksten for 2025 på 2,7 prosent, slik at medlemmene oppnår reallønnsvekst.
– Selv om norsk økonomi er sterk, har andelen av verdiskapningen som går til lønn sunket de siste årene. Samtidig har ledere i privat sektor hatt høyere lønnsvekst enn alle andre. Det er en utvikling vi ønsker å snu, sier YS-leder Hans-Erik Skjæggerud.
Høye generelle tillegg og sosial utjevning
For Parat er det en prioritet å sikre at alle medlemmer ivaretas på best mulig måte gjennom en sammenpresset lønnsdannelse.
– Dette betyr høye generelle tillegg, sier Katrine Roald, advokat i Forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat.
Lønnsoppgjøret er i gang
Hun forklarer at denne modellen har vært en viktig bidragsyter til Norges høye produktivitetsutvikling.
– Høye generelle tillegg sikrer at lite produktive virksomheter må omstille seg for å oppnå høyere lønnsomhet. Ved at det ikke er mulig å dumpe lønningene, presses selskapene til å investere i innovasjon og medarbeiderne, sier Roald.
YS understreker at det også må sikres en god balanse mellom sentrale og lokale tillegg, samt at medlemmer i bransjer med normallønnsavtaler ikke sakker akterut.
– Vi krever reallønnsvekst for våre medlemmer gjennom en kombinasjon av sentrale tillegg, bedring av minstelønnssatser og garantiordninger som fremmer likelønn og motvirker lavlønn, sier Skjæggerud.
Forhandlinger i en krevende tid
Selv om norsk økonomi er i vekst, er forhandlingene preget av usikkerhet.
– Den ustabile internasjonale situasjonen påvirker oppgjøret. Russlands angrepskrig mot Ukraina og den politiske situasjonen i USA skaper økonomisk usikkerhet, sier Skjæggerud.
I tillegg peker Parat på utfordringer for enkelte bransjer.
– Selv om norsk økonomi totalt sett er sterk, er det flere skjermede næringer som sliter. Lav kronekurs, tollbarrierer og endringer i arbeidsmarkedet, særlig innen helse- og omsorgssektoren, kan øke presset på lønnsdannelsen og utfordre frontfagsmodellen, sier Svendsen.
Mulighet for mekling
Forhandlingene mellom YS og NHO vil fortsette frem til tirsdag 18. mars. Dersom partene ikke blir enige, går oppgjøret til mekling med frist 1. april kl. 24.00.
– Det er vanskelig å spå om partene klarer å komme til enighet gjennom forhandlinger. Sist gang det skjedde var i 2017, sier Turid Svendsen, leder i Forhandlings- og arbeidslivsavdelingen i Parat.
Dersom det ikke blir enighet i meklingen, kan det bli streik fra 2. april.