
Ytringsfriheten under press
Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men hva med ytringskulturen? Det var ett av spørsmålene Anki Gerhardsen stilte når hun orienterte om Ytringsfrihetskommisjonens utredning for Parat torsdag.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Anki Gerhardsen er journalist og kritiker og var medlem i Ytringsfrihetskommisjonen som la frem sin utredning «En åpen og opplyst samtale» i august i fjor. Utredningen har vært ute på høring, og er nå til behandling i kultur- og likestillingsdepartementet.
Unge minst opptatt av ytringsfriheten
Kommisjonens rapport viser at unge under 30 år har forandret seg mest og har blitt strengere overfor krenkende ytringer. Flere unge enn eldre svarer nei på at:
«Det er viktig å ivareta ytringsfriheten selv om ytringene kan oppleves som krenkende.»
– De mellom 15 og 29 år er mindre villige til å heie på ytringsfriheten enn de over 29. Bare 2/3 svarte ja på at det er viktig å bevare ytringsfriheten selv om ytringene kan oppleves som krenkende, sa Gerhardsen.
Ytringsfrihet i arbeidslivet
Arbeidstakere er beskyttet av den samme ytringsfriheten som gjelder utenfor arbeidslivet. Dette gjelder ansatte og ledere, enten de jobber i offentlig eller privat sektor. Derfor har kommisjonen, til tross for at det ikke var en del av mandatet, sett nærmere på dette.
– Vi har et godt stykke arbeid å gjøre i arbeidslivet, sa Gerhardsen.
Det går feil vei
For halvparten av de ansatte i offentlig sektor mener at arbeidsavtalen deres begrenser deres muligheter til å snakke eller skrive offentlig om sin arbeidsplass. Da samme spørsmål ble stilt i 2015 var det om lag en tredjedel mente dette.
Ansatte i privat sektor vurderer sine ytringsbetingelser på arbeidsplassen som noe bedre, her svarer 40 prosent at arbeidsavtalen begrenser muligheten til å snakke skrive eller snakke offentlig om sin arbeidsplass. Også i privat sektor var det om lag en tredjedel som mente det samme i 2015.
Lojalitetsplikten og ytringsfriheten
Det snakkes ofte om arbeidstakers lojalitetsplikt.
– Lojalitetsplikten er ikke en plikt til å stå last og brast med arbeidsgiver i alle situasjoner, sa Gerhardsen.
Både Sivilombudet og Arbeidsretten har påpekt at man i en vurdering av forholdet mellom lojalitetsplikt og ytringsfrihet må ta hensyn til at ytringsfriheten er en grunnlovsfestet rettighet, mens lojalitetsplikten er ulovfestet. Dette betyr ikke at ytringsfrihet alltid skal veie tyngst, men det skal tungtveiende hensyn til før lojalitetsplikten skal kunne gripe inn i ytringsfriheten.
Kommisjonen har kommet med en rekke forslag, her er noen av forslagene som omhandler arbeidslivet.Arbeidsgivere og ledere bør legge til rette for mer kunnskap, opplæring og trening i ytringsfrihet og forhold som påvirker denne.
Kommisjonens forslag:
- Arbeidsgivere må forsikre seg om at informasjon om rettigheter i arbeidslivet er tilgjengelig på andre språk enn norsk og engelsk når det er nødvendig
- Partene i arbeidslivet bør jobbe sammen for å øke kunnskapen om ytringsfrihetens verdi i arbeidslivet og oppmuntre til mer bruk av den
- Flere instanser bør forsterke innsatsen for å spre kunnskap og informasjonsmateriell om ytringsfrihet i arbeidslivet gjennom kampanjer og lignende
- Erfaringer med bruk av ytringsfrihet og oppfatning av ytringskulturen innad bør være en del av medarbeiderundersøkelser i bedrifter.