Over iskalde bølger: en dag med SAR-helikopterets redningshelter i Hammerfest

Det er tidlig morgen i Hammerfest, men den iskalde vinden fra Norskehavet og Barentshavet gir ingen nåde. Utenfor helikopterhangaren står fem personer klare til å ta fatt på en ny beredskapsdag. De utgjør et SAR-team (Search and Rescue) fra helikopterbedriften Bristow, innleid av Equinor, med oppgaven å redde liv under krevende forhold – enten det gjelder uvær på havet eller ulykker på land.

Få minutter senere åpnes hangardørene. Innenfor står et helikopter av typen Sikorsky S-92A, utstyrt med alt fra vinsj og nattoptikk til avansert medisinsk utstyr. Kaptein Steinar Haugen og styrmann og leder av Pilotforbundet i Parat, Carl Gilbert Rego, går gjennom instrumentene i cockpiten. Tekniker og heisoperatør Kenneth Arild inspiserer vinsjsystemet. I hangaren sørger redningsmann Hans Erik «Hansi» Kveum for at utstyret hans er som det skal, mens medic og anestesisykepleier Stian Knudsen passer på at alt medisinsk utstyr er komplett. Noen kilometer unna ligger en liten øy i det urolige havet, der dagens treningsoppdrag skal finne sted.

En rolig, men avgjørende start 

På et SAR-oppdrag teller hvert minutt, men før helikopteret løfter av, må sikkerheten være på topp. Kaptein Haugen har fløyet helikopter siden 1980-tallet, etter han ble inspirert til å bli helikopterpilot under førstegangstjenesten sin. Nå har han det øverste ansvaret for at alle avgjørelser, spesielt i dårlig vær, tas på et forsvarlig grunnlag.

– Det vanskeligste er å si nei. Når alarmen går og folk er i nød, vurderer vi alltid risikoen nøye. Vi setter ikke mannskapet i fare uten en reell mulighet til å gjennomføre redningen, sier Haugen.

Ved hans side sitter altså styrmann Rego, som har lang fartstid i Bristow og bakgrunn fra både kommersiell- og instruksjonsflyging i USA. De to pilotene samarbeider tett, særlig under heiseoperasjoner. Haugen sitter på høyre side, der vinsjen er montert, og har dermed best utsyn ned mot redningsområdet. Rego tar ofte ansvar for navigasjon og kommunikasjon til og fra stedet.

– SAR-oppdrag gir en ekstra dimensjon av ansvar. Vi vet at det kan stå om liv, og det påvirker hvordan vi planlegger og gjennomfører flygingen, sier Rego.

Bindeleddet i luften

 Tekniker og heisoperatør Kenneth Arild beskriver seg selv som «bindeleddet» i helikopteret. Gjennom intercom holder han de andre orientert om posisjon, høyde og hindringer. Mens rotorene øker turtallet, gir Arild tydelige beskjeder:

– Ingen synlige hindringer på babord side. Litt akterover … hold der. Klar for å senke redningsmann.

Fra bakken, med undertegnede som markør i treningsoppdraget, er det lett å se hvordan Arilds instruksjoner gjør pilotenes arbeid mer presist. Ett feilgrep under løft eller senk kan få alvorlige konsekvenser, særlig i reelle situasjoner med høye bølger eller dårlig sikt.

Redningsmannen som brøt aldersbarrieren 

Idet vinsjen senkes, kommer redningsmann Hans Erik «Hansi» Kveum til syne, før han heises presist ned på øya der jeg ligger som markør. På øya hjelper Kveum meg inn i redningsselen med rolig og bestemt veiledning, før Arild igjen starter vinsjen. Idet vi heises opp mot helikopteret, kjennes den skarpe vinden mot ansiktet. Vel inne i kabinen blir jeg møtt av medisinsk personell.

I løpet av oppholdet mitt forteller Kveum om veien til å bli redningsmann. Han var paramedic i 17 år før han bestemte seg for å søke opptak som redningsmann i en alder av 40. Et uvanlig valg i et tøft yrke, men det viste seg å være innenfor rekkevidde.

– Jeg var ikke den beste svømmeren på opptaket, men var komfortabel i vann. Jeg hadde helsefaglig bakgrunn, og viktigst av alt; jeg håndterte stress og kunne jobbe godt i team. Mange tror man må være supermenneske, men dette stemmer ikke. Det er den troen som gjør at færre i det hele tatt tør å søke. Realiteten er at det handler om personlighet, evnen til å holde holdet kaldt, samtidig som man selvfølgelig skal ha en viss grunnleggende fysikk, sier Kveum.

Medisinsk ansvar om bord 

Anestesisykepleier Steinar Knudsen har siden 2020 vært SAR-helikopterets medisinske ekspert, med ansvar for alt fra intravenøs tilgang til akuttbehandling. Han beskriver rollen som en kombinasjon av luftambulanse og redningstjeneste – ofte med langt mer krevende scenarioer.

– Vi kan bli sendt både til et skip som tar inn vann, og til en ulykke på land. Ofte er det bare oss og pasienten fram til vi når sykehuset. Derfor må vi beherske alt fra hjerte- og lungeredning til alvorlige traumer, sier Knudsen.

Han påpeker at usikkerheten rundt hvert oppdrag er en av de største utfordringene. Helikopteret kan kalles ut til enkle evakueringer eller avanserte ulykkescenarioer, og mye skjer i luften uten umiddelbar støtte fra sykehuset.

– Vi må tenke klart under press. All behandling krever nøye forberedelse, og skulle det oppstå komplikasjoner, må vi improvisere med de ressursene vi har, forklarer han.

Lagfølelse og samarbeid 

Etter treningsoppdraget vender helikopteret tilbake til basen, der en kort debrief følger. Her diskuterer de hva som fungerte, og om noe kunne vært håndtert annerledes. Haugen som kaptein har siste ord i avgjørelser, men både styrmann, heisoperatør, redningsmann og medic bidrar med sine vurderinger.

– Vi er fem individer med forskjellig ekspertise, men én enhet når det kommer til stykket. Kommunikasjon er alfa og omega når sekundene teller, sier Rego mens han logger av dagens flight i systemet.

Teknologi under nordnorsk himmel I hangaren får jeg en nærmere kikk på helikopteret: varmesøkende kamera, nattoptikk, avanserte kommunikasjonsløsninger og en vinsj som løfter flere hundre kilo. Arild understreker at alt er nødvendig for trygghet og effektivitet:

– Med nordnorske værforhold kan det være bekmørkt halve året. Da er vi avhengige av optiske hjelpemidler, og vi trenger solid trening for å operere sikkert i krevende situasjoner, sier han.

Ifølge Haugen hovrer helikopteret som regel over et skip eller et ulykkessted ved sjøen. Nøyaktig posisjonering i lufta er avgjørende for at redningsmannen skal kunne utføre jobben uten å utsettes for unødig fare.

En vedvarende beredskap Resten av dagen på basen går med til å sikre at helikopteret er klart for neste utkalling. Verktøy legges til rette, medisinsk utstyr kontrolleres én siste gang, og treningsloggene fylles ut. Stemningen er rolig, men bak den ligger en konstant årvåkenhet: Ingen vet når neste alarm faktisk vil ringe.

Når alt er pakket sammen, vitner alt om et samkjørt og profesjonelt mannskap. For dem er hver dag en ventetid med ett formål: å være forberedt når alt annet feiler. Slik bidrar de til at mennesker langs værharde nordlige farvann kan føle seg tryggere – og nettopp det er kjernen i deres oppdrag.