Må gi ansatte tid til å vurdere sluttpakker
I en fersk dom fra Borgarting Lagmannsrett fikk sju tidligere ansatte i Shell medhold i at avtalene de hadde undertegnet, hvor de frasa seg retten til tidligpensjon, ikke var gyldige. Retten la blant vekt på at de ansatte fikk for liten tid til å vurdere avtalene.
Denne artikkelen er mer enn 2 år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mange arbeidsgivere bruker sluttpakker i forbindelse med nedbemanning, blant annet for å unngå eller redusere bruken av oppsigelser.
I følge dommen fikk de ansatte under en uke på seg til å vurdere sluttpakken. De ansatte fikk beskjed om at de ville bli oppsagt og miste sluttpakken dersom de takket nei.
- Ankende parter ville sannsynligvis ikke inngått sluttavtalen uten det betydelige presset de var utsatt for, der arbeidsgiver ga misvisende opplysninger om adgang til tidligpensjon og varsel om oppsigelse. Styrkeforholdet blir her avgjørende, heter det blant annet i dommen
De ansatte mener de til sammen tapte opp mot 14 millioner kroner på å inngå sluttavtalen.
I dommen fra Borgarting Lagmannsrett blir avtalene om sluttpakker kjent ugyldig. Retten kom til at det ville være i strid med god forretningsskikk å gjøre de gjeldende. Et flertall i retten kom frem til at sluttavtalene skal endres til å ta utgangspunkt i tidligpensjon. Fordi retten mener saken har vært tvilsom, slipper arbeidsgiver å betale saksomkostninger.
Viktig dom
Leder av Parats juridiske avdeling, advokat Anders Lindstrøm mener denne dommen er viktig og at den vil legge føringer for arbeidsgivere når de tilbyr ansatte sluttpakker og setter klare grenser for arbeidsgivers fremgangsmåte i en nedbemanningsprosess med sluttpakker.
– Dommen er et klart signal til arbeidsgivere om å ikke sette arbeidstakere under urimelig tidspress for å akseptere sluttpakker, sier Anders Lindstrøm.
Parat bistår daglig medlemmer som er i sluttavtaleforhandlinger med sine arbeidsgivere. Lindstrøm sier at de ofte opplever at arbeidsgivere setter urimelig korte tidsfrister for å akseptere sluttavtalene, uten at det er noen fornuftig grunn til det.
– Korte frister setter arbeidstakerne under press, og medfører dårlig klima under forhandlingene, og medfører større fare for at inngåelsen av sluttavtalen får etterspill, sier Lindstrøm.
Etterspillet er normalt et resultat av at partene ikke har tenkt godt nok igjennom alle elementer i avtalen, og at innholdet i avtalen derfor er uklart eller tvetydig.
–At det avsettes tilstrekkelig tid til å vurdere avtalen er derfor ikke bare i arbeidstakers, men også arbeidsgiver interesse, sier Paratadvokaten.
Lindstrøm forteller at de heldigvis opplever at arbeidsgivere i stor grad godtar kravet om at svarfristen forlenges, når vi forhandler på vegne av våre medlemmer. I forhandlinger argumenterer vi ofte med at sluttavtalen angår ikke bare det enkelte medlem, men faktisk også hele familiens økonomi. At medlemmet får nødvendig tid til å diskutere sluttavtalen med ektefellen/samboeren før den inngås, er derfor ofte helt nødvendig. Dette har normalt arbeidsgiverne forståelse for.
– Lagmannsrettens dom hjelper oss forhåpentligvis ytterligere med å få aksept for denne tankegangen hos arbeidsgivere, avslutter advokat Anders Lindstrøm.
