Hva vil vi med staten?
Hvor mye makt bør staten ha, og hvordan skal den møte fremtidens utfordringer? Dette var spørsmålene som lå på bordet da YS inviterte til debatt. Med politiske tungvektere og fagforeningsledere på scenen ble det en opphetet diskusjon om alt fra arbeidsinkludering til digitalisering.
Debatten, arrangert av YS Stat samlet politikere og fagforeningsrepresentanter for å diskutere statens rolle og fremtidige utfordringer. Temaene spente fra arbeidsinkludering og kompetanseutvikling til reformvilje og organisering av offentlig sektor.
Blant deltakerne var Hans Andreas Limi (Fremskrittspartiet), Nikolai Astrup (Høyre), Freddy Øvstegård (SV) og Sveinung Rotevatn (Venstre) og Rigmor Aasrud (Arbeiderpartiet).
Statens rolle: Drift eller investering?
Hvordan staten bør balansere mellom daglig drift og langsiktige investeringer var et sentralt tema i debatten. Representantene var enige om at effektiv ressursbruk er nødvendig, men var uenige om hva som bør prioriteres.
Rigmor Aasrud (Ap) fremhevet at staten må sikre velferdstjenester samtidig som det investeres i fremtidig bærekraft.
– Vi må få flere unge i arbeid. Dette er en langsiktig investering i samfunnets bærekraft, sa hun, og advarte samtidig mot kutt og effektiviseringer som går utover kvaliteten på tjenestene.
Nikolai Astrup (H) argumenterte for reformer som reduserer kostnader og øker effektiviteten gjennom digitalisering.
– Resultater må være i fokus, ikke størrelsen på bevilgningene. Vi må bruke teknologien smartere, sa han, og påpekte at reformer, selv når de er upopulære, kan være nødvendige for å oppnå dette.
Freddy Øvstegård (SV) og Hans Andreas Limi (FrP) tok motsatte standpunkter om effektivisering. Øvstegård advarte mot at kutt kan føre til økt byråkrati og lavere kvalitet på tjenestene, mens Limi fremhevet reformer som Nye Veier som eksempler på vellykket ressursutnyttelse.
Debatten illustrerte tydelige skillelinjer mellom partiene. Mens Høyre og FrP fokuserte på kutt og effektivisering, argumenterte Arbeiderpartiet og SV for universelle løsninger. Venstre inntok en mellomposisjon med vekt på bærekraftige investeringer.
Arbeidsinkludering og utenforskap
Arbeidsinkludering og reduksjon av utenforskap ble et annet viktig tema i debatten. Panelet var enige om behovet for tiltak, men foreslo ulike tilnærminger for å løse utfordringene.
Sveinung Rotevatn (V) foreslo endringer i sykelønnsordningen som et virkemiddel for å redusere langtidsfravær og få flere tilbake i arbeid.
– Etter seks måneder bør sykelønnen reduseres til 80 %, med mindre man går over til gradert sykemelding. Dette kan motivere til deltakelse i arbeidslivet, sa han.
Forslaget møtte kritikk fra flere som fryktet at det kunne føre til større økonomisk usikkerhet for sykemeldte.
Rigmor Aasrud la vekt på tettere oppfølging av sykemeldte og bruk av tverrfaglige team i Nav som viktige tiltak.
– Universelle ordninger må bevares for å unngå unødvendig byråkrati og sosial ulikhet. Samtidig må vi styrke innsatsen for å få unge og sykemeldte tilbake i arbeid, sa hun.
Nikolai Astrup understreket viktigheten av samarbeid mellom arbeidsgivere, Nav og den sykemeldte for å få folk raskere tilbake i jobb. Han fremhevet også at gradert sykemelding bør brukes oftere, og at arbeidsgivere må ta et større ansvar for tilrettelegging på arbeidsplassen.
Freddy Øvstegård foreslo bedre insentiver for arbeidsgivere som inkluderer flere i arbeidslivet, og Hans Andreas Limi pekte på nødvendigheten av regelendringer for å effektivisere systemet.
Selv om panelet var enige om at utenforskap er et stort problem, var det tydelige forskjeller i tilnærmingene. Mens Venstre og Høyre fremmet økonomiske insentiver og samarbeid, fokuserte Arbeiderpartiet og SV på strukturelle og forebyggende tiltak.
Staten som arbeidsgiver: Kompetanse og arbeidsvilkår
Panelet var enige om at staten må styrke sin rolle som arbeidsgiver for å møte fremtidens behov, men la vekt på ulike prioriteringer og tiltak for å oppnå dette.
Nikolai Astrup tok til orde for at investering i de ansatte er avgjørende, spesielt gjennom bedre lederopplæring og økt teknologiforståelse. Han mente at smartere bruk av teknologi kan gjøre arbeidsoppgaver både mer effektive og meningsfulle.
Freddy Øvstegård fulgte opp med å kritisere overflødige rapporteringskrav som han mente bidrar til stress og ineffektivitet.
– Vi må redusere unødvendig byråkrati for å gi de ansatte større rom til å gjøre jobben sin, sa han.
Hans Andreas Limi støttet behovet for mindre byråkrati og fremhevet at en forenkling av regelverket vil både forbedre arbeidsvilkårene og effektivisere offentlig sektor.
Sveinung Rotevatn og Rigmor Aasrud var enige om at kompetanseutvikling må prioriteres, men fremhevet ulike tilnærminger. Rotevatn kritiserte regjeringen for kutt i forskningsbevilgninger og understreket at kunnskapsinvesteringer er avgjørende for å tiltrekke kompetanse.
– Hvis staten skal konkurrere om de beste hodene, må vi prioritere høyere utdanning og forskning, sa han.
Aasrud påpekte samtidig at kompetansetiltak må nå hele landet, ikke bare de store byene. Hun trakk frem desentralisert utdanning og flere fagskoler som viktige virkemidler.
– Vi må sørge for at flere ungdommer velger realfag og utdanning som matcher fremtidens behov, la hun til.
Samarbeid for fremtiden
Debatten viste at det er bred enighet om statens sentrale rolle i å løse fremtidige utfordringer. Samtidig avdekket den uenighet om hvordan dette bør gjøres i praksis, spesielt når det gjelder balansen mellom reformer, investeringer og vernet om universelle ordninger.
Rune Berge, nestleder i Parat, oppsummerte debatten slik:
– Vi må utvikle dette sammen. Partssamarbeid er nøkkelen til gode arbeidsplasser og samfunnsfunksjoner. Fagforeninger som Parat har erfaring med å få mye ut av lite, og kan bidra med verdifull kunnskap for å sikre at ressursene brukes riktig.
