Insolvenskonferansen i Bergen ble en stor suksess!

Tekst og foto: Geir Krogh

Den Nordiske insolvenskonferansenble første gang arrangert i Gøteborg i 1999. Deretter har den blitt arrangert 2. hvert år i Sverige, Danmark, Norge og Finland. Norge arrangerte konferansen i 2003 i Oslo. Politidirektoratet har samarbeidet med Norges Politilederlag om arrangementene. Neste Nordiske insolvenskonferanse vil bli arrangert i 2013 i Finland

Justisministeren åpnet konferansen

Konferansen ble åpnet av Justisminister Knut Storberget. Han prioriterte dette til tross for valgkamp og etter en hektisk periode etter hendelsene på Utøya og i Regjeringskvartalet 22.7.11. Han fremhevet temaene for konferansen som svært aktuelt og takket Norges politilederlag som teknisk arrangør. Han ønsket lykke til med konferansen med å peke på at namsmannsapparatet i Norge er svært viktig redskap for gjennomføringen av Regjeringens politikk.

Leder av Norges politilederlag, Jonny Nauste, ledet konferansen. Han pekte på viktigheten av å utveksle erfaringer vår globaliserte verden. Et slikt Nordisk samarbeid gir oss impulser, kunnskap og mulighetene til å samordne nasjonale regler. Gjeldsordningssaker har spesielt fokus på denne konferansen, her kreves det mer og mer samhandling. Han lot temaet for konferansen; gjeld et sosialt problem?” bli hengende ubesvart som en innledning til foredragene.

Inkassosituasjonen i Norden

Bjørn-Anton Knold fra Lindorff innle

Knold gav oss et godt innblikk i inkassosituasjonen og pekte på felles utviklingstrekk i de nordiske land. Antall eldre øker og bruker mer av velferdsgodene, samtidig er den en boom av unge, økende fattigdom og bostedsløshet. Det er størst økningen av inkassossaker for personer i alderen 66-70 år. I Norge er det størst vekst i tvangssalg av fast eiendom bl.a. på bakgrunn av økte strømregninger. Det kan se ut som om folk prioriterer strømregningen før huslånet. Dette har også ført til en vekst i antall gjeldsordningssaker de siste 6 årene. Last ned presentasjonen her.

Hva gjør vi med pengene våre?

Vet vi hva vi gjør med pengene våre? Dette var spørsmålet forsker og dr. polit ved SIFO Christian Poppe forsøkte å svare på i den neste økten på onsdag ettermiddag. På bakgrunn av ulik forskning belyste han alminnelige folks økonomiske dugelighet. Forskningen viser, ikke overraskende, at de fleste har lært privatøkonomi av sine foreldre.

Christian Poppe fortsatte torsdag formiddag med temaet; ” økonomisk rasjonalitet og sosiale føringer i forbruk.” Med bakgrunn i Det Danske gjeldsprosjektet fra 2008 kunne han fortelle oss at vi i dag låner til langt flere formål enn tidligere. Det finnes såkalt ”standard pakker” - det vi mener vi trenger for å ha et akseptabelt liv, slik som leilighet, bli, ferieturer etc. Pakkene har selvfølgelig ulik pris og lånebehov ut fra hvilket sosialt lag og forventninger. Felles for pakkene er at de gir sosial identitet og trygghet. Når forventningene er større enn det vi har økonomi til, fører det til at mange låner over evne. Last ned presentasjonene her: Del_1 og del_2.

Standup og konkurs

Som en avslunting på onsdagens faglige del var standup komiker, debattant og skribent, Shabana Rehman Gaarder invitert for å snakke om egne erfaringer med gjeld.

Shabana gav oss en ærlig og realistisk fortelling om sitt og familiens liv som 1. og 2. generasjon innvandrere i Norge. Hun fortalt om sin egen konkurs og hvordan dette har påvirket og endret hennes syn på forbruk - penger er ikke lenger alt. Shabana rørte forsamlingen både til tårer og latter og satte ord både på hvordan det er å være muslimsk innvandrer og kjendis med økonomiske problemer.

Rusmisbruk og gjeld

Torsdag 1. september fortsatte vi med fokus på skyldneren. Petter Lønningen, journalist og konstituert redaktør i Megafon (Bergens svar på =Oslo) var utfordret til å snakke om gjeldsproblemer sett fra en rusmisbrukers ståsted. Han gav oss et usminket bilde av rusmisbrukerens hverdag hvor dagene består av å skaffe ca kr 1 500,- til narkotika for å holde seg friske. De aller fleste har over en halv million i forbruksgjeld og samtidig mange ubetalte bøter. Bøtene er ofte et hinder for gjeldsordningsavtaler, samtidig som de ikke blir hindret i å stifte ny gjeld.

Petter ønsket seg følgende tiltak for å bedre situasjonen for rusmisbrukerne: Bøteordningen må endres, tilgjengeligheten på offentlige saksbehandlere må økes og det må bli mulig melde for rusmisbrukerne å melde seg som ikke kredittverdige.

Gjeld fremkaller sykdom
Neste tema torsdag 1. september var sosiale og helsemessige konsekvenser av det globale gjeldsproblemet. Foredragsholder var Richard Ahlström, som har forsket på gjeldsproblemer som fremkaller sykdom.

Ahlström pekte på at det ikke er noen nyhet at gjeldsproblemer fører til psykiske problemer. Han viste til undersøkelser fra London for over 100 år siden av de som tok livet sitt ved å hoppe i Themsen. De som hadde gjeldsproblemer var de eneste som ikke angret seg etter at de hoppet!

Dagens finanskrise fører til selvmord. En tverrsnittsstudie av de som har gjeldsproblemer

i 1998 sammenlignet med i dag viser at forekomstene av sykdom har økt, særlig i forhold til psykiske problemer. Det er åpenbart negativt for samfunnet og Ahlström hadde bl.a. gjort en beregning som viste at det svenske samfunnet taper 30-50 mill årlig på gjeldsslavene. Last ned presentasjonen her

Paneldebatt

Torsdagen fortsatt med en paneldebatt ledet av seniorrådgiver ved Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementet, Egil Rokhaug. I panelet for øvrig satt foruten Richard Ahlstöm og Christian Poppe, leder i Norske Inkassobyråers forening, Baard Sig. Brattsberg og namsfogden i Oslo, Alexander Dey.

Temaene for debatten dreide seg om årsakene til de psykiske problemene for gjeldsofre, hadde de det før de fikk gjeld eller har gjelden skylden. Richard Ahlström sa bl.a at mange er syke før de får gjeld, men når de først får gjeld er det frykten for innkreving og følelsen av maktesløshet som skaper stress og gjør at de blir sykere. Brattsberg kunne opplyse at inkassobransjen ofte er de eneste som snakker med skylderne om gjeld. De snakker ikke om dette ved middagsbordet, men bruker inkassobyrået for å finne løsninger.

Torsdagen ble avsluttet med gruppearbeid som vil bli presentert i en egen artikkel.

Økonomiske fremtidsutsikter

Fredag 2. september ble innledet med et fordrag av statssekretær i Finansdepartementet, Roger Helgesen Schjerva. Hans tema var den økonomiske situasjonen generelt, og i de nordiske landene spesielt. Han konstaterte at det er tøffe økonomiske tider. Arbeidsledigheten er fortsatt høy, særlig blant de unge i mange av de Europeiske land. Finanskrisen har ført til høyere gjeld i alle de Europeiske land, noe som også fører til høyere rente. Mange av landene har gjeld tilsvarende landets BMP. I noen land finansieres alle offentlige utgifter med lån.

Han pekte videre på at fremtidsprognosene for økonomisk vekst i Europa og USA vil påvirke aktiviteten i Norge. Videre blir befolkning eldre og oljefondet vil reduseres samtidig som utgiftene til pensjon og eldreomsorg vil øke hvis det ikke blir gjort drastiske grep. Schjerva avsluttet med at selv om utfordringen i verden er store har Norge et godt utgangspunkt. Det er mulig å finne løsninger, men mye er avhengig av at OECD landene får orden i økonomien.

Hilsen fra UIHJ

Førstesekretær i UIHJ (International Union of Judicial Officers), Mathieu Chardon, takket for å få muligheten til å være med på konferansen og Jonny for god ledelse og organisering.

Mathieu takket også Nicola Heslen for innsatsen med oppstarten og det videre arbeidet med disse Nordiske seminarene. Disse seminarene er viktige for de som arbeider med folks gjeld og økonomiske problemer.

Avslutning

De ulike landene og Politidirektoratet v/Otto Stærk takket for seminaret. Han pekte på at namsmannsfunksjonen skal ivareta viktige demokratiske verdier og rettigheter og avsluttet med: ”Uten dere stanser samfunnet!”

Jonny avsluttet med å overrekke luen merket ”Nordisk insolvensseminar” til neste arrangør: Ulf Böling, Utsøkningsverket i Mellersta, Østerbotten. Han ønsket oss velkommen til neste Nordiske seminar i Finland om to år

Publisert 30 august 2011 14:22.