Tannhelsesekretærene – en nøkkelrolle i smittevernet
Hva skjer hvis en tannklinikk kutter hjørner på smittevern og bruker de samme hanskene til to pasienter? Eller et engangsinstrument blir brukt flere ganger og autoklaveringen hoppes over for å spare tid? Slik praksis har tannhelsesekretærer erfart – men hvilke muligheter har de til å ta dette opp?
Ifølge Anne-Gro Årmo, leder av Tannhelsesekretærenes forbund i Parat (ThsF), forekommer det at tannklinikker tar snarveier med sterilisering og smittevern. Det kan dreie seg om feil bruk av utstyr, gjenbruk av engangsutstyr eller manglende autoklavering.
– Instrumentvaskemaskinen er et viktig steg, men den erstatter aldri autoklavering. Likevel ser vi at enkelte tannleger prøver å kutte dette steget for å spare tid og penger, sier hun.
Snarveier
Noen klinikker har til og med kjøpt vanlige oppvaskmaskiner i stedet for godkjente vaskedekontaminatorer, til tross for at de ikke når høy nok temperatur eller står på lenge nok til å fjerne bakterier. Horst Bentele, seniorrådgiver i FHI, understreker at de faglige anbefalingene fra 2018 ikke er juridisk bindende, men representerer beste praksis. Samtidig påpeker han at helsepersonell plikter å sikre faglig forsvarlighet, jf. helsepersonelloven § 4.
Håndhygiene er også kritisk. Bentele forteller at FHI ofte ser feilbruk av hansker og mangel på god håndhygiene. Et typisk eksempel er når tannlegen snur seg for å notere på PC eller hente utstyr i skuffer uten å ta av de forurensede hanskene.
– Det kan overføre mikrober mellom pasienter. For å unngå slike feil anbefaler vi at tannlegen har en tannhelsesekretær som assisterer, sier han.
Hvorfor er ikke anbefalingene juridisk bindende?
Mange tannhelsesekretærer mener at manglende krav gjør det vanskelig å si ifra om avvik. Anne-Gro Årmo oppfordrer likevel alle til å ha anbefalingene lett tilgjengelige på klinikken – ikke bare på sterilen, men også i behandlingsrom og på pauserommet.
Helse- og omsorgsdepartementet opplyser at det er Helsedirektoratet som vurderer hvorvidt de faglige anbefalingene bør bli nasjonale retningslinjer eller forskrift. Helsedirektoratet fremhever at smittevern er viktig, men at det er opp til den enkelte virksomheten å sikre at praksis følger helsepersonelloven og smittevernlovgivningen.
«Variasjoner i praksis kan forekomme, men det viktigste er at smittevern ivaretas på en forsvarlig måte i tråd med gjeldende anbefalinger og regelverk», skriver direktoratet.
Per i dag er det ingen pågående prosess for å gjøre anbefalingene juridisk bindende. Ifølge Helsedirektoratet krever en forskrift både juridiske og helsepolitiske vurderinger som involverer flere instanser.
Utdanning og samarbeid – en tapt mulighet?
Årmo peker på at tannhelsesekretærer og tannleger tidligere ble utdannet sammen, noe hun mener skapte et tettere samarbeid.
– Før reformen i 1994 ble tannhelsesekretærer utdannet sammen med tannlegene, og dette ga en sterkere teamfølelse. Nå opplever vi at noen tannleger ikke helt forstår hvor mye kunnskap tannhelsesekretærene sitter på, sier hun.
Årmo tror at en mer samkjørt utdanning kunne gjort tannhelsesekretærutdanningen mer attraktiv og styrket samarbeidet på klinikkene.
– Vi er et team, ikke et hierarki
Berit Meyer har jobbet som tannhelsesekretær i over 40 år, både i offentlig og privat sektor. Hun mener de fleste arbeidssteder har en kultur for å si ifra. – Vi er et team, og alle er der for at pasientene skal få best mulig behandling. Hygiene handler like mye om å beskytte kollegaene våre, som å beskytte pasientene, sier hun.
Meyer erkjenner at enkelte klinikker kan være mer hierarkiske, men minner om at tannhelsesekretærer har autorisasjon og ansvar. – Hvis du sier ifra én gang, blir det lettere neste gang. Det handler om faglig trygghet og å stå for det vi vet er riktig, understreker hun.
